Psalms 64

Til sangmesteren; en salme av David.

Zborovođi. Psalam. Davidov.

Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!

Poslušaj, Bože, moje žalbe glas; od strašna dušmanina život mi čuvaj!

Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,

Štiti me od mnoštva opakih, sakrij od bjesnila zlotvora

som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,

koji bruse jezike k'o mačeve, otrovne riječi izbacuju kao strijele,

for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.

da iz potaje rane nedužna, da ga rane iznenada ne bojeć' se ničega.

De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?

Spremni su na djelo pakosno, snuju kako će kradom zamke staviti i govore: "Tko će nas vidjeti?"

De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.

Snuju zlodjela, smišljene osnove kriju: pamet i srce čovječje bezdan su duboki.

Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.

No Bog ih ranjava strijelom, odjednom ih rane prekriju.

Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.

Vlastiti jezik propast im donosi, kimaju glavom oni što ih vide:

Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk. Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.

svi se boje, Božje djelo slave i misle o onom što on učini. [ (Psalms 64:11) Pravednik se raduje u Jahvi, njemu se utječe, i kliču svim srcem čestiti. ]