Psalms 44

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
Zborovođi. Sinova Korahovih. Poučna pjesma.
Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Bože, ušima svojim slušasmo, očevi nam pripovijedahu naši, o djelu koje si izveo u danima njihovim - u danima davnim.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Rukom si svojom izagnao pogane, a njih posadio, iskorijenio narode, a njih raširio.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Mačem svojim oni zemlju ne zauzeše niti im mišica njihova donese pobjedu, već desnica tvoja i tvoja mišica i lice tvoje milosno jer si ih ljubio.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Ti, o moj Kralju i Bože moj, ti si dao pobjede Jakovu.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Po tebi dušmane svoje odbismo, u tvome imenu zgazismo one koji se na nas digoše.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
U svoj se luk nisam pouzdavao, nit' me mač moj spasavao.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Nego ti, ti si nas spasio od dušmana, ti si postidio one koji nas mrze.
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
Dičili smo se Bogom u svako doba i tvoje ime slavili svagda.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
A sad si nas odbacio i posramio nas i više ne izlaziš, Bože, sa četama našim.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Pustio si da pred dušmanima uzmaknemo, i opljačkaše nas mrzitelji naši.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Dao si nas k'o ovce na klanje i rasuo nas među neznabošce.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
U bescjenje si puk svoj prodao i obogatio se nisi prodajom.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Učinio si nas ruglom susjedima našim, na podsmijeh i igračku onima oko nas.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Na porugu smo neznabošcima, narodi kimaju glavom nad nama.
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Svagda mi je sramota moja pred očima i stid mi lice pokriva
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
zbog pogrdne graje podrugljivaca, zbog osvetljiva dušmanina.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Sve nas to snađe iako te nismo zaboravili niti povrijedili Saveza tvoga,
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
niti nam se srce odmetnulo od tebe, niti nam je noga s tvoje skrenula staze,
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
kad si nas smrvio u boravištu šakalskom i smrtnim nas zavio mrakom.
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Da smo i zaboravili ime Boga našega, da smo ruke k tuđem bogu podigli:
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
zar Bog toga ne bi saznao? TÓa on poznaje tajne srdaca!
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Ali zbog tebe ubijaju nas dan za danom, i mi smo im k'o ovce za klanje.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Preni se! Što spavaš, Gospode? Probudi se! Ne odbacuj nas dovijeka!
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Zašto lice svoje sakrivaš, zaboravljaš bijedu i nevolju našu?
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Jer duša nam se u prah raspala, trbuh nam se uza zemlju prilijepio. [ (Psalms 44:27) Ustani, u pomoć nam priteci, izbavi nas radi ljubavi svoje! ]