Psalms 36

Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

Zborovođi. Od sluge Jahvina Davida.

Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine.

Grešan je naum u srcu zlotvora, straha Božjega nema on pred očima.

For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham.

Sam sebi on laska suviše, grijeha svog ne vidi i ne mrzi.

Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

Riječi usta njegovih prijevara su i zlodjelo, za razumnost i dobro on više ne mari.

Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

Bezakonje smišlja na postelji svojoj, na opaku ostaje putu, od zla ne odustaje.

Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

Do neba je, Jahve, dobrota tvoja, do oblaka vjernost tvoja.

Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

Pravednost je tvoja k'o Božji vrhunci, a sudovi tvoji k'o duboko more: ljude i stoku ti, Jahve, spasavaš.

Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

Kako li je dragocjena, Bože, dobrota tvoja, pod sjenu krila tvojih ljudi se sklanjaju;

De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

site se pretilinom Doma tvojega, potocima svojih slasti ti ih napajaš.

For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

U tebi je izvor životni, tvojom svjetlošću mi svjetlost vidimo.

La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

Zakrili dobrotom sve koji te štuju i pravednošću svojom sve koji su srca čestita.

La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.

Neka me ne zgazi noga ohola, i ruka grešnika neka me ne goni. [ (Psalms 36:13) Gle, padoše koji čine bezakonje: oboreni su da više ne ustanu. ]