Psalms 17

En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

Molitva. Davidova. Počuj, Jahve pravedni, i vapaj mi poslušaj, usliši molitvu iz usta iskrenih!

La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

Od tebe nek' mi dođe presuda, tvoje oči vide što je pravo.

Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

Istraži mi srce, pohodi noću, ognjem me iskušaj, al' u meni nećeš nać' bezakonja. Ne zgriješiše usta moja

Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

kao što griješe ljudi: po riječima usta tvojih čuvah putove Zakona.

Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

Korak mi čvrsto prionu za tvoje staze, ne zasta mi noga na putima tvojim.

Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

Zazivam te, Bože, ti ćeš me uslišit': prikloni mi uho i čuj riječi moje.

Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

Proslavi na meni dobrotu svoju, ti koji od dušmana izbavljaš one što se utječu desnici tvojoj.

Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

Čuvaj me k'o zjenicu oka, sakrij me u sjenu krila svojih

for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

od zlotvora što na me nasrću. Dušmani me bijesni opkoljuju,

Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

bešćutno srce zatvaraju i ustima zbore naduto,

Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

Koraci njini sad me okružuju, smjeraju da me na zemlju obore;

Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

slični lavu dok se, zinuv, na plijen obara i laviću što vreba u potaji.

Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

Ustani, Jahve, presretni ga i obori, od grešnika mi život mačem spasi,

fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

a rukom od ljudi, Gospodine: od ljudi kojih je dio ovaj život, kojima želudac puniš dobrima; kojih su sinovi siti, a djeci daju što im pretekne.

Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

A ja ću u pravdi gledati lice tvoje, i jednom kad se probudim, sit ću ga se nagledati.