Psalms 129

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Hodočasnička pjesma. "Mnogo su me od mladosti tlačili" - neka rekne sad Izrael!
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
"Mnogo su me od mladosti tlačili, ali me ne svladaše.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Po leđima su mojim orači orali, duge brazde povlačili.
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Al' Jahve pravedni isiječe užeta zlikovcima!"
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Nek' se postide i uzmaknu svi koji mrze Sion!
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Nek' budu k'o trava na krovu što povene prije nego je počupaju.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
Žetelac njome ne napuni ruku ni naručje onaj koji veže snopove.
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
A prolaznici nek' ne reknu: "Blagoslov Jahvin nad vama! Blagoslivljamo vas imenom Jahvinim!"