Psalms 102

En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
Molitva nevoljnika koji je klonuo pa svoju tugu izlijeva
Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Jahve, usliši molitvu moju, i vapaj moj k tebi da dođe!
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Nemoj sakrivati lice od mene u dan moje nevolje! Prigni k meni uho svoje: kad te prizovem, brzo me usliši!
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Jer moji dani nestaju poput dima, a moje kosti gore kao oganj.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Srce mi se suši kao pokošena trava i kruh svoj zaboravljam jesti.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Od snažnih jecaja mojih kosti mi uz kožu prionuše.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Sličan sam čaplji u pustinji, postah k'o ćuk na pustoj razvalini.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Ne nalazim sna i uzdišem k'o samotan vrabac na krovu.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Svagda me grde dušmani moji; mnome se proklinju što bjesne na me.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Pepeo jedem poput kruha, a piće svoje miješam sa suzama
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
zbog tvoje ljutine i gnjeva, jer si me digao i bacio.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
Moji su dani k'o oduljena sjena, a ja se, gle, sušim poput trave.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
A ti, o Jahve, ostaješ dovijeka i tvoje ime kroza sva koljena.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Ustani, smiluj se Sionu: vrijeme je da mu se smiluješ - sada je čas!
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Jer milo je slugama tvojim kamenje njegovo, žale ruševine njegove.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Tad će se pogani bojati, Jahve, imena tvojega i svi kraljevi zemlje slave tvoje
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
kad Jahve opet sazda Sion, kad se pokaže u slavi svojoj,
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
kad se osvrne na prošnju ubogih i ne prezre molitve njihove.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Nek' se zapiše ovo za budući naraštaj, puk što nastane neka hvali Jahvu.
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Jer Jahve gleda sa svog uzvišenog svetišta, s nebesa na zemlju gleda
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
da čuje jauke sužnjeva, da izbavi smrti predane,
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
da se na Sionu navijesti ime Jahvino i njegova hvala u Jeruzalemu
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
kad se narodi skupe i kraljevstva da služe Jahvi.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Putem je istrošio sile moje, skratio mi dane.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Rekoh: "Bože moj, nemoj me uzeti u sredini dana mojih! Kroza sva koljena traju godine tvoje.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
U početku utemelji zemlju, i nebo je djelo ruku tvojih.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Propast će, ti ćeš ostati, sve će ostarjeti kao odjeća. Mijenjaš ih poput haljine i nestaju:
men du er den samme, og dine år får ingen ende. Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
ti si uvijek isti - godinama tvojim nema kraja. [ (Psalms 102:29) Djeca će tvojih slugu živjeti u miru i potomstvo će njihovo trajati pred tobom. ]