Proverbs 8

Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Ne propovijeda li mudrost i ne diže li razboritost svoj glas?
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
Navrh brda, uza cestu, na raskršćima stoji,
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
kod izlaza iz grada, kraj ulaznih vrata, ona glasno viče:
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
"Vama, o ljudi, propovijedam i upravljam svoj glas sinovima ljudskim.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Shvatite mudrost, vi neiskusni, a vi nerazumni, urazumite srce.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Slušajte, jer ću zboriti o važnim stvarima, i moje će usne otkriti što je pravo.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
Jer moje nepce zbori istinu i zloća je mojim usnama mrska.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
Sve su riječi mojih usta pravične, u njima nema ništa ni krivo ni prijetvorno.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
Sve su one jasne razboritomu i pravedne onomu tko je stekao spoznaju.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Primajte radije moju pouku no srebro i znanje požudnije od zlata.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
Jer mudrost je vrednija od biserja i nikakve se dragocjenosti ne mogu porediti s njom.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
Ja, mudrost, boravim s razboritošću i posjedujem znanje umna djelovanja.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
Strah Gospodnji mržnja je na zlo. Oholost, samodostatnost, put zloće i usta puna laži - to ja mrzim.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Moji su savjet i razboritost, ja sam razbor i moja je jakost.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
Po meni kraljevi kraljuju i velikaši dijele pravdu.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Po meni knezuju knezovi i odličnici i svi suci zemaljski.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Ja ljubim one koji ljube mene i nalaze me koji me traže.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
U mene je bogatstvo i slava, postojano dobro i pravednost.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Moj je plod bolji od čista i žežena zlata i moj je prihod bolji od čistoga srebra.
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
Ja kročim putem pravde, sred pravičnih staza,
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
da dadem dobra onima koji me ljube i napunim njihove riznice.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
Jahve me stvori kao počelo svoga djela, kao najraniji od svojih čina, u pradoba;
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
oblikovana sam još od vječnosti, odiskona, prije nastanka zemlje.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Rodih se kad još nije bilo pradubina, dok nije bilo izvora obilnih voda.
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Rodih se prije nego su utemeljene gore, prije brežuljaka.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
Kad još ne bijaše načinio zemlje, ni poljana, ni početka zemaljskom prahu;
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
kad je stvarao nebesa, bila sam nazočna, kad je povlačio krug na licu bezdana.
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
Kad je u visini utvrđivao oblake i kad je odredio snagu izvoru pradubina;
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
kad je postavljao moru njegove granice da mu se vode ne preliju preko obala, kad je polagao temelje zemlji,
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
bila sam kraj njega, kao graditeljica, bila u radosti, iz dana u dan, igrajući pred njim sve vrijeme:
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
igrala sam po tlu njegove zemlje, i moja su radost djeca čovjekova.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Tako, djeco, poslušajte me, blago onima koji čuvaju moje putove.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Poslušajte pouku - da stečete mudrost i nemojte je odbaciti.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Blago čovjeku koji me sluša i bdi na mojim vratima svaki dan i koji čuva dovratnike moje.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
Jer tko nalazi mene, nalazi život i stječe milost od Jahve.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
A ako se ogriješi o mene, udi svojoj duši: svi koji mene mrze ljube smrt."