Proverbs 7

Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!

Čuvaj, sine, riječi moje i pohrani moje zapovijedi kod sebe.

Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!

Čuvaj moje zapovijedi, i bit ćeš živ, i nauk moj kao zjenicu oka svoga.

Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!

Priveži ih sebi na prste, upiši ih na ploči srca svoga;

Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,

reci mudrosti: "Moja si sestra" i razboritost nazovi "sestričnom",

forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

da te čuva od žene preljubnice, od tuđinke koja laskavo govori.

For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

Kad bijah jednom na prozoru svoje kuće i gledah van kroz rešetku,

og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,

vidjeh među lakovjernima, opazih među momcima nerazumna mladića:

som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,

prolazio je ulicom kraj njezina ugla i koracao putem k njezinoj kući

i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

u sumraku između dana i večeri kad se hvata noćna tmina;

Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.

i gle, susrete ga žena, bludno odjevena i s prijevarom u srcu.

Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

Jogunasta bijaše i razuzdana, noge joj se nisu mogle u kući zadržati;

Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.

bila je čas na ulici, čas na trgovima i vrebala kod svakog ugla;

Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:

i uhvati ga i poljubi i reče mu bezobrazna lica:

Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

"Bila sam dužna žrtvu pričesnicu, i danas izvrših svoj zavjet;

derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.

zato sam ti izašla u susret, da te tražim, i nađoh te.

Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.

Svoju sam postelju nastrla sagovima, vezenim pokrivačima misirskim;

Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.

svoj sam krevet namirisala smirnom, alojem i cimetom.

Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!

Hajde da se opijamo nasladom do jutra i da se radujemo užicima ljubavi.

For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;

Jer muža mi nema kod kuće: otišao je na dalek put;

pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.

uzeo je sa sobom novčani tobolac; a vratit će se kući tek o uštapu."

Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.

Tako ga zavede svojim vičnim nagovorom, odvuče ga svojim glatkim usnama.

Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,

I ludo on pođe za njom, kao što vol ide na klaonicu i kao što jelen zapleten u mrežu čeka

inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

dok mu strijela ne probije jetra, i kao ptica što ulijeće u zamku, i ne znajući da će ga to života stajati.

Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

Zato me, sine moj, poslušaj i čuj riječi mojih usta.

La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!

Nek' ti srce ne zastranjuje na njezine putove i ne lutaj po njezinim stazama.

For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;

Jer je mnoge smrtno ranila i oborila, i mnogo je onih što ih je pobila.

fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.

U Podzemlje vode putovi kroz njenu kuću, dolje u odaje smrti.