Proverbs 31

Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:

Riječ Lemuela, kralja Mase, kojima ga je učila majka njegova.

Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?

Ne, sine moj! Ne, sine srca mog! Ne, sine zavjeta mojih!

Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!

Ne daj snage svoje ženama ni putova svojih zatiračima kraljeva.

Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,

Nije za kraljeve, Lemuele, ne pristaje kraljevima vino piti, ni glavarima piće opojno,

forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.

da u piću ne zaborave zakona i prevrnu pravo nevoljnicima.

Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!

Dajte žestoko piće onomu koji će propasti i vino čovjeku komu je gorčina u duši:

La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!

on će piti i zaboraviti svoju bijedu i neće se više sjećati svoje nevolje.

Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!

Otvaraj usta svoja za nijemoga i za pravo sviju nesretnika što propadaju.

Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

Otvaraj usta svoja, sudi pravedno i pribavi pravo siromahu i nevoljniku.

En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.

Tko će naći ženu vrsnu? Više vrijedi ona nego biserje.

Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.

Muževljevo se srce uzda u nju i blagom neće oskudijevati.

Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.

Ona mu čini dobro, a ne zlo, u sve dane vijeka svojeg.

Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.

Pribavlja vunu i lan i vješto radi rukama marnim.

Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.

Ona je kao lađa trgovačka: izdaleka donosi kruh svoj.

Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.

Još za noći ona ustaje, hrani svoje ukućane i određuje posao sluškinjama svojim.

Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.

Opazi li polje, kupi ga; plodom svojih ruku sadi vinograd.

Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.

Opasuje snagom bedra svoja i živo miče rukama.

Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.

Vidi kako joj posao napreduje: noću joj se ne gasi svjetiljka.

Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.

Rukama se maša preslice i prstima drži vreteno.

Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

Siromahu dlan svoj otvara, ruke pruža nevoljnicima.

Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.

Ne boji se snijega za svoje ukućane, jer sva čeljad ima po dvoje haljine.

Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.

Sama sebi šije pokrivače, odijeva se lanom i purpurom.

Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

Muž joj je slavan na Vratima, gdje sjedi sa starješinama zemaljskim.

Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.

Platno tka i prodaje ga i pojase daje trgovcu.

Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.

Odjevena je snagom i dostojanstvom, pa se smije danu budućem.

Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

Svoja usta mudro otvara i pobožan joj je nauk na jeziku.

Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

Na vladanje pazi ukućana i ne jede kruha besposlice.

Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:

Sinovi njezini podižu se i sretnom je nazivaju, i muž njezin hvali je:

Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.

"Mnoge su žene bile vrsne, ali ti ih sve nadmašuješ."

Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

Lažna je ljupkost, tašta je ljepota: žena sa strahom Gospodnjim zaslužuje hvalu.

Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.

Plod joj dajte ruku njezinih i neka je na Vratima hvale djela njezina!