Proverbs 30

Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:

Riječi Agura, sina Jakeova, iz Mase; proročanstvo njegovo za Itiela, za Itiela i Ukala.

Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.

Da, preglup sam da bih bio čovjek i nemam razbora čovječjeg.

Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.

Ne stekoh mudrosti i ne poznajem znanosti svetih!

Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.

Tko uzađe na nebo i siđe? Tko uhvati vjetar u šake svoje? Tko sabra vode u plašt svoj? Tko postavi krajeve zemaljske? Kako se zove i kako mu se zove sin? Znaš li?

Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.

Svaka je Božja riječ prokušana, štit onima koji se u nj uzdaju.

Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!

Ne dodaji ništa njegovim riječima, da te ne prekori i ne smatra lažljivim.

To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:

Za dvoje te molim, ne uskrati mi, dok ne umrem:

La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,

udalji od mene licemjernu i lažnu riječ; ne daj mi siromaštva ni bogatstva: hrani me kruhom mojim dostatnim;

forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!

inače bih, presitivši se, zatajio tebe i rekao: "Tko je Jahve?" Ili bih, osiromašivši, krao i oskvrnio ime Boga svojega.

Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!

Ne klevetaj sluge gospodaru njegovu, jer bi te mogao kleti i ti morao okajati.

Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,

Ima izrod koji kune oca svoga i ne blagoslivlje majke svoje!

en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,

Izrod koji za se misli da je čist, a od kala svojeg nije opran!

en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -

Izrod uznositih očiju koji visoko diže svoje trepavice!

en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.

Izrod komu su zubi mačevi i očnjaci noževi da proždiru nesretnike na zemlji i siromahe među ljudima!

Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!

Pijavica ima dvije kćeri: "Daj! Daj!" Postoje tri stvari nezasitne i četiri koje ne kažu: "Dosta!"

Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!

Carstvo smrti, jalova utroba, zemlja nikad gasna vode i vatra koja nikad ne kaže: "Dosta!"

Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.

Oko koje se ruga ocu i odriče posluh majci iskljuvat će potočni gavrani i izjesti mladi orlovi.

Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:

Troje mi je nedokučivo, a četvrto ne razumijem:

Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.

put orlov po nebu, put zmijin po stijeni, put lađin posred mora i put muškarčev djevojci.

Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.

Takav je put preljubnice: najede se, obriše usta i veli: "Nisam sagriješila."

Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:

Od troga se zemlja ljulja, a četvrtoga ne može podnijeti:

under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,

od roba kad postane kralj i kad se prostak kruha nasiti,

under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.

od puštenice kad se uda i sluškinje kad istisne svoju gospodaricu.

Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:

Četvero je maleno na zemlji, ali mudrije od mudraca:

Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;

mravi, nejaki stvorovi, koji sebi ljeti spremaju hranu;

fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;

jazavci, stvorovi bez moći, što u stijeni grade sebi stan;

gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;

skakavci, koji nemaju kralja, a svi idu u poretku;

firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.

gušter, što se rukama hvata, a prodire u kraljevske palače.

Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:

Troje ima lijep korak, a četvero lijepo hodi:

Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,

lav, junak među zvijerima, koji ni pred kim ne uzmiče;

hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.

pijetao što se odvažno šeće među kokošima; jarac koji vodi stado; i kralj sa svojom vojskom.

Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!

Ako si ludovao oholeći se ili to svjesno činio, stavi ruku na usta.

For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.

Kad se mlijeko metÄe, izlazi maslac; kad se nos pritisne, poteče krv; kad se srdžba potisne, dobiva se spor.