Proverbs 17

Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

Bolji je zalogaj suha kruha s mirom nego sa svađom kuća puna žrtvene pečenke.

En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.

Razuman sluga vlada nad sinom sramotnim i s braćom će dijeliti baštinu.

Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.

Taljika je za srebro i peć za zlato, a srca iskušava Jahve sam.

Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.

Zločinac rado sluša usne prijevarne, i lažac spremno prisluškuje pogubnu jeziku.

Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

Tko se ruga siromahu, podruguje se Stvoritelju njegovu, i tko se veseli nesreći, ne ostaje bez kazne.

De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.

Unuci su vijenac starcima, a sinovima ures oci njihovi.

Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.

Ne dolikuje budali uzvišena besjeda, a još manje odličniku usne lažljive.

Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.

Dar je čarobni kamen u očima onoga koji ga daje: kamo se god okrene, uspijeva.

Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.

Tko prikriva prijestup, traži ljubav, a tko glasinu širi, razgoni prijatelje.

Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

Razumna se ukor jače doima nego bezumna stotina udaraca.

En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

Opak čovjek ide samo za zlom, ali se okrutan glasnik šalje na nj.

Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.

Bolje je nabasati na medvjedicu kojoj ugrabiše mlade nego na bezumnika u njegovoj ludosti.

Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.

Tko dobro zlom uzvraća neće ukloniti nesreću od doma svojeg.

Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!

Zametnuti svađu isto je kao pustiti poplavu: stoga prije nego svađa izbije, udalji se!

Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.

Tko opravdava krivoga i tko osuđuje pravoga, obojica su mrski Jahvi.

Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

Čemu novac u ruci bezumnomu? Da njime mudrost kupi, kad nema razbora!

En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

Prijatelj ljubi u svako vrijeme, a u nevolji i bratom postaje.

Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.

Nerazuman čovjek daje ruku i jamči pred svojim bližnjim.

Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.

Grijeh ljubi tko ljubi svađu, i tko visoko diže svoja vrata, traži propast.

Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

Opak srcem ne nalazi sreće, i komu je jezik zao, zapada u nesreću.

Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.

Tko rodi bezumna, na tugu mu je; a nije veseo ni otac budale.

Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.

Veselo je srce izvrstan lijek, a neveseo duh suši kosti.

Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.

Opaki prima dar iz njedara da bi iskrivio putove pravici.

Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.

Razuman ima mudrost pred sobom, a bezumniku su oči na kraj zemlje.

En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.

Briga je ocu bezuman sin i žalost roditeljki svojoj.

Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.

Ne valja kažnjavati pravednika, a nije pravo ni tući odličnike.

Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.

Tko usteže svoje riječi, razumije mudrost, i razuman je čovjek mirna duha.

Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.

I luđak se smatra mudrim kada šuti i razumnim kad susteže svoje usne.