Proverbs 13

En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
Mudar sin sluša naputak očev, a podsmjevač ne sluša ukora.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Od ploda usta svojih uživa čovjek sreću, a srce je nevjernika puno nasilja.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Tko čuva usta svoja, čuva život svoj, a tko nesmotreno zbori, o glavu mu je.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
Uzaludna je žudnja lijenčine, a ispunit će se želja marljivih.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
Pravednik mrzi na lažljivu riječ, a opaki goji mržnju i sramotu.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Pravda čuva pobožna, a opake grijeh obara.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Netko se gradi bogatim, a ništa nema, netko se gradi siromašnim, a ima veliko bogatstvo.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
Otkup života bogatstvo je čovjeku; a siromah ne sluša opomene.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
Svjetlost pravednička blistavo sja, a svjetiljka opakih gasi se.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Oholost rađa samo svađu, a mudrost je u onih koji primaju savjet.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Naglo stečeno bogatstvo iščezava, a tko sabire pomalo, biva bogat.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Predugo očekivanje ubija srce, a ispunjena želja drvo je života.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Tko riječ prezire, taj propada, a tko poštiva zapovijedi, plaću dobiva.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
Pouka mudračeva izvor je životni, ona izbavlja od zamke smrti.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Uvid u dobro pribavlja milost, a put bezbožnika hrapav je.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Svatko pametan djeluje promišljeno, a bezumnik se hvališe svojom ludošću.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
Zao glasnik zapada u zlo, a vjeran poslanik donosi spasenje.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Siromaštvo i sramota onomu tko odbija pouku, a tko ukor prima, doći će do časti.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Slatka je duši ispunjena želja, a bezumnicima je mrsko kloniti se oda zla.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Druži se s mudrima, i postat ćeš mudar, a tko se drži bezumnika, postaje opak.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Grešnika progoni zlo, a dobro je nagrada pravednima.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
Valjan čovjek ostavlja baštinu unucima, a bogatstvo se grešnikovo čuva pravedniku.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Izobilje je hrane na krčevini siromaškoj, a ima i tko propada s nepravde.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Tko štedi šibu, mrzi na sina svog, a tko ga ljubi, na vrijeme ga opominje.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Pravednik ima jela do sitosti, a trbuh opakih poznaje oskudicu.