Matthew 14

På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

U ono vrijeme doču Herod tetrarh za Isusa

og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

pa reče svojim slugama: "To je Ivan Krstitelj! On uskrsnu od mrtvih i zato čudesne sile djeluju u njemu."

Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

Herod doista bijaše uhitio Ivana te ga svezana bacio u tamnicu zbog Herodijade, žene brata svoga Filipa.

For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

Jer Ivan mu govoraše: "Ne smiješ je imati!"

Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

Htjede ga ubiti, ali se bojao naroda jer su ga smatrali prorokom.

Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

Na Herodov rođendan zaplesa kći Herodijadina pred svima i svidje se Herodu.

derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

Zato se zakle dati joj što god zaište.

Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

A ona nagovorena od matere: "Daj mi, reče, ovdje na pladnju glavu Ivana Krstitelja."

Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

Ražalosti se kralj, ali zbog zakletve i sustolnika zapovjedi da se dade.

og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

Posla odrubiti glavu Ivanu u tamnici.

Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

I doniješe glavu njegovu na pladnju, dadoše djevojci, a ona je odnije materi.

Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

A učenici njegovi dođu, uzmu njegovo tijelo i pokopaju ga pa odu i jave Isusu.

Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

Kad je Isus to čuo, povuče se odande lađom na samotno mjesto, u osamu. Dočuo to narod pa pohrli pješice za njim iz gradova.

Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

Kad on iziđe, vidje silan svijet, sažali mu se nad njim te izliječi njegove bolesnike.

Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

Uvečer mu pristupe učenici pa mu reknu: "Pust je ovo kraj i već je kasno. Otpusti dakle svijet: neka odu po selima kupiti hrane."

Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

A Isus im reče: "Ne treba da idu, dajte im vi jesti."

De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

Oni mu kažu: "Nemamo ovdje ništa osim pet kruhova i dvije ribe."

Men han sa: Hent dem hit til mig!

A on će im: "Donesite mi ih ovamo."

Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

I zapovjedi da mnoštvo posjeda po travi. On uze pet kruhova i dvije ribe, pogleda na nebo, izreče blagoslov pa razlomi i dade kruhove učenicima, a učenici mnoštvu.

Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

I jeli su svi i nasitili se. Od preteklih ulomaka nakupiše dvanaest punih košara.

Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

A blagovalo je oko pet tisuća muškaraca, osim žena i djece.

Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

I odmah prisili učenike da uđu u lađu i da se prebace prijeko dok on otpusti mnoštvo.

Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

A pošto otpusti mnoštvo, uziđe na goru, nasamo, da se pomoli. Uvečer bijaše ondje sam.

Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

Lađa se već mnogo stadija bila ostisla od kraja, šibana valovima. Bijaše protivan vjetar.

Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

O četvrtoj noćnoj straži dođe on k njima hodeći po moru.

Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

A učenici ugledavši ga kako hodi po moru, prestrašeni rekoše: "Utvara!" I od straha kriknuše.

Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

Isus im odmah progovori: "Hrabro samo! Ja sam! Ne bojte se!"

Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

Petar prihvati i reče: "Gospodine, ako si ti, zapovjedi mi da dođem k tebi po vodi!"

Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

A on mu reče: "Dođi!" I Petar siđe s lađe te, hodeći po vodi, pođe k Isusu.

Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

Ali kad spazi vjetar, poplaši se, počne tonuti te krikne: "Gospodine, spasi me!"

Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

Isus odmah pruži ruku, dohvati ga i kaže mu: "Malovjerni, zašto si posumnjao?"

Og da de steg i båten, la vinden sig.

Kad uđoše u lađu, utihnu vjetar.

Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

A oni na lađi poklone mu se ničice govoreći: "Uistinu, ti si Sin Božji!"

Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

Pošto preploviše, dođu na kraj, u Genezaret.

Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

I ljudi ga onoga kraja prepoznaju pa razglase po svoj onoj okolici. I donošahu mu sve bolesnike

og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.

te ga moljahu da se samo dotaknu skuta njegove haljine. I koji bi se dotakli, ozdravili bi.