Mark 7

Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

Skupe se oko njega farizeji i neki od pismoznanaca koji dođoše iz Jeruzalema.

Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

I opaze da neki njegovi učenici jedu kruh nečistih, to jest neopranih ruku.

fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

A farizeji i svi Židovi ne jedu ako prije temeljito ne operu ruke; drže se predaje starih.

og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

Niti s trga što jedu ako prije ne operu. Mnogo toga još ima što zbog predaje drže: pranje čaša, vrčeva i lonaca.

Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

Zato farizeji i pismoznanci upitaju Isusa: "Zašto tvoji učenici ne postupaju po predaji starih, nego nečistih ruku blaguju?"

Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;

A on im reče: "Dobro prorokova Izaija o vama, licemjeri, kad napisa: Ovaj me narod usnama časti, a srce mu je daleko od mene.

men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

Uzalud me štuju naučavajući nauke - uredbe ljudske.

I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.

Napustili ste zapovijed Božju, a držite se predaje ljudske."

Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.

Još im govoraše: "Lijepo! Dokidate Božju zapovijed da biste sačuvali svoju predaju.

For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

Mojsije doista reče: Poštuj oca svoga i majku svoju. I: Tko prokune oca ili majku, smrću neka se kazni.

men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,

A vi velite: 'Rekne li tko ocu ili majci: Pomoć koja te od mene ide neka bude 'korban', to jest sveti dar',

så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,

takvome više ne dopuštate ništa učiniti za oca ili majku.

og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.

Tako dokidate riječ Božju svojom predajom, koju sami sebi predadoste. I još štošta tomu slično činite."

Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!

Tada ponovno dozove mnoštvo i stane govoriti: "Poslušajte me svi i razumijte!

Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

Ništa što izvana ulazi u čovjeka ne može ga onečistiti, nego što iz čovjeka izlazi - to ga onečišćuje.

Om nogen har ører å høre med, han høre!

Tko ima uši da čuje, neka čuje!"

Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.

I kad od mnoštva uđe u kuću, upitaše ga učenici za prispodobu.

Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?

I reče im: "Tako? Ni vi ne razumijete? Ne shvaćate li da čovjeka ne može onečistiti što u nj ulazi

Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.

jer mu ne ulazi u srce, nego u utrobu te izlazi u zahod?" Tako on očisti sva jela.

Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

Još dometnu: "Što iz čovjeka izlazi, te onečišćuje čovjeka.

For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,

Ta iznutra, iz srca čovječjega, izlaze zle namisli, bludništva, krađe, ubojstva,

hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.

preljubi, lakomstva, opakosti, prijevara, razuzdanost, zlo oko, psovka, uznositost, bezumlje.

Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

Sva ta zla iznutra izlaze i onečišćuju čovjeka."

Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

Odande otiđe u kraj tirski. I uđe u neku kuću. Htio je da nitko ne sazna, ali se nije mogao sakriti,

men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

nego odmah doču žena koje kćerkica imaše duha nečistoga. Ona dođe i pade mu pred noge.

Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

A žena bijaše Grkinja, Sirofeničanka rodom. I moljaše ga da joj iz kćeri istjera zloduha.

Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

A on joj govoraše: "Pusti da se prije nasite djeca! Ne priliči uzeti kruh djeci i baciti ga psićima."

Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

A ona će mu: "Da, Gospodine! Ali i psići ispod stola jedu od mrvica dječjih."

Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

Reče joj: "Zbog te riječi idi, izišao je iz tvoje kćeri zloduh."

Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.

I ode kući te nađe dijete gdje leži na postelji, a zloduh je bio izišao.

Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

Zatim se ponovno vrati iz krajeva tirskih pa preko Sidona dođe Galilejskom moru, u krajeve dekapolske.

Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.

Donesu mu nekoga gluhog mucavca pa ga zamole da stavi na nj ruku.

Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,

On ga uzme nasamo od mnoštva, utisne svoje prste u njegove uši, zatim pljune i dotakne se njegova jezika.

og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!

Upravi pogled u nebo, uzdahne i kaže mu: "Effata!" - to će reći: "Otvori se!"

Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

I odmah mu se otvoriše uši i razdriješi spona jezika te stade govoriti razgovijetno.

Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.

A Isus im zabrani da nikome ne kazuju. No što im je on više branio, oni su to više razglašavali

Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.

i preko svake mjere zadivljeni govorili: "Dobro je sve učinio! Gluhima daje čuti, nijemima govoriti!"