Luke 2

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
U one dane izađe naredba cara Augusta da se provede popis svega svijeta.
Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
Bijaše to prvi popis izvršen za Kvirinijeva upravljanja Sirijom.
Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
Svi su išli na popis, svaki u svoj grad.
Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
Tako i Josip, budući da je bio iz doma i loze Davidove, uziđe iz Galileje, iz grada Nazareta, u Judeju - u grad Davidov, koji se zove Betlehem -
for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
da se podvrgne popisu zajedno sa svojom zaručnicom Marijom koja bijaše trudna.
Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
I dok se bili ondje, navršilo joj se vrijeme da rodi.
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
I porodi sina svoga, prvorođenca, povi ga i položi u jasle jer za njih nije bilo mjesta u svratištu.
Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
A u tom kraju bijahu pastiri: pod vedrim su nebom čuvali noćnu stražu kod svojih stada.
Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
Anđeo im Gospodnji pristupi i slava ih Gospodnja obasja! Silno se prestrašiše.
Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
No anđeo im reče: "Ne bojte se! Evo javljam vam blagovijest, veliku radost za sav narod!
Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
Danas vam se u gradu Davidovu rodio Spasitelj - Krist, Gospodin.
Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
I evo vam znaka: naći ćete novorođenče povijeno gdje leži u jaslama."
Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
I odjednom se anđelu pridruži silna nebeska vojska hvaleći Boga i govoreći:
Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
"Slava na visinama Bogu, a na zemlji mir ljudima, miljenicima njegovim!"
Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
Čim anđeli otiđoše od njih na nebo, pastiri stanu poticati jedni druge: "Hajdemo dakle do Betlehema. Pogledajmo što se to dogodilo, događaj koji nam obznani Gospodin."
Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
I pohite te pronađu Mariju, Josipa i novorođenče gdje leži u jaslama.
og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
Pošto sve pogledaše, ispripovijediše što im bijaše rečeno o tom djetetu.
Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
A svi koji su to čuli divili se tome što su im pripovijedali pastiri.
men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
Marija u sebi pohranjivaše sve te događaje i prebiraše ih u svome srcu.
Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
Pastiri se zatim vratiše slaveći i hvaleći Boga za sve što su čuli i vidjeli kako im je bilo rečeno.
Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
Kad se navršilo osam dana da bude obrezan, nadjenuše mu ime Isus, kako ga je bio prozvao anđeo prije njegova začeća.
Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
Kad se zatim po Mojsijevu Zakonu navršiše dani njihova čišćenja, poniješe ga u Jeruzalem da ga prikažu Gospodinu -
som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
kao što piše u Zakonu Gospodnjem: Svako muško prvorođenče neka se posveti Gospodinu! -
og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
i da prinesu žrtvu kako je rečeno u Zakonu Gospodnjem: dvije grlice ili dva golubića.
Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
Živio tada u Jeruzalemu čovjek po imenu Šimun. Taj čovjek, pravedan i bogobojazan, iščekivaše Utjehu Izraelovu i Duh Sveti bijaše na njemu.
og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
Objavio mu Duh Sveti da neće vidjeti smrti dok ne vidi Pomazanika Gospodnjega.
Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
Ponukan od Duha, dođe u Hram. I kad roditelji uniješe dijete Isusa da obave što o njemu propisuje Zakon,
da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
primi ga on u naručje, blagoslovi Boga i reče:
Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
"Sad otpuštaš slugu svojega, Gospodaru, po riječi svojoj, u miru!
for mine øine har sett din frelse,
Ta vidješe oči moje spasenje tvoje,
som du har beredt for alle folks åsyn,
koje si pripravio pred licem svih naroda:
et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
svjetlost na prosvjetljenje naroda, slavu puka svoga izraelskoga."
Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
Otac njegov i majka divili se što se to o njemu govori.
Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
Šimun ih blagoslovi i reče Mariji, majci njegovoj: "Ovaj je evo postavljen na propast i uzdignuće mnogima u Izraelu i za znak osporavan -
men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
a i tebi će samoj mač probosti dušu - da se razotkriju namisli mnogih srdaca!"
Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
A bijaše neka proročica Ana, kći Penuelova, iz plemena Ašerova, žena veoma odmakla u godinama. Nakon djevojaštva živjela je s mužem sedam godina,
og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
a sama kao udovica do osamdeset i četvrte. Nije napuštala Hrama, nego je postovima i molitvama danju i noću služila Bogu.
Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
Upravo u taj čas nadođe. Hvalila je Boga i svima koji iščekivahu otkupljenje Jeruzalema pripovijedala o djetetu.
Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
Kad obaviše sve po Zakonu Gospodnjem, vratiše se u Galileju, u svoj grad Nazaret.
Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
A dijete je raslo, jačalo i napunjalo se mudrosti i milost je Božja bila na njemu.
Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
Njegovi su roditelji svake godine o blagdanu Pashe išli u Jeruzalem.
Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
Kad mu bijaše dvanaest godina, uziđoše po običaju blagdanskom.
og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
Kad su minuli ti dani, vraćahu se oni, a dječak Isus osta u Jeruzalemu, a da nisu znali njegovi roditelji.
Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
Uvjereni da je među suputnicima, odoše dan hoda, a onda ga stanu tražiti među rodbinom i znancima.
og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
I kad ga ne nađu, vrate se u Jeruzalem tražeći ga.
Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
Nakon tri dana nađoše ga u Hramu gdje sjedi posred učitelja, sluša ih i pita.
og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
Svi koji ga slušahu bijahu zaneseni razumnošću i odgovorima njegovim.
Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
Kad ga ugledaše, zapanjiše se, a majka mu njegova reče: "Sinko, zašto si nam to učinio? Gle, otac tvoj i ja žalosni smo te tražili."
Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
A on im reče: "Zašto ste me tražili? Niste li znali da mi je biti u onome što je Oca mojega?"
Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
Oni ne razumješe riječi koju im reče.
Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
I siđe s njima, dođe u Nazaret i bijaše im poslušan. A majka je njegova brižno čuvala sve ove uspomene u svom srcu.
Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
A Isus napredovaše u mudrosti, dobi i milosti kod Boga i ljudi.