John 2

Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der;
Trećeg dana bijaše svadba u Kani Galilejskoj. Bila ondje Isusova majka.
men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
Na svadbu bijaše pozvan i Isus i njegovi učenici.
Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
Kad ponesta vina, Isusu će njegova majka: "Vina nemaju."
Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet.
Kaže joj Isus: "Ženo, što ja imam s tobom? Još nije došao moj čas!"
Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.
Nato će njegova mati poslužiteljima: "Što god vam rekne, učinite!"
Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker.
A bijaše ondje Židovima za čišćenje šest kamenih posuda od po dvije do tri mjere.
Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.
Kaže Isus poslužiteljima: "Napunite posude vodom!" I napune ih do vrha.
Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.
Tada im reče: "Zagrabite sada i nosite ravnatelju stola." Oni odnesu.
Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:
Kad okusi vodu što posta vinom, a nije znao odakle je - znale su sluge koje zagrabiše vodu - ravnatelj stola pozove zaručnika
Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.
i kaže mu: "Svaki čovjek stavlja na stol najprije dobro vino, a kad se ponapiju, gore. Ti si čuvao dobro vino sve do sada."
Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.
Tako, u Kani Galilejskoj, učini Isus prvo znamenje i objavi svoju slavu te povjerovaše u njega njegovi učenici.
Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager.
Nakon toga siđe sa svojom majkom, s braćom i sa svojim učenicima u Kafarnaum. Ondje ostadoše nekoliko dana.
Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem.
Blizu bijaše židovska Pasha. Stoga Isus uziđe u Jeruzalem.
Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der,
U Hramu nađe prodavače volova, ovaca i golubova i mjenjače gdje sjede.
og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han,
I načini bič od užeta te ih sve istjera iz Hrama zajedno s ovcama i volovima. Mjenjačima rasu novac i stolove isprevrta,
og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!
a prodavačima golubova reče: "Nosite to odavde i ne činite od kuće Oca mojega kuću trgovačku."
Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig.
Prisjetiše se njegovi učenici da je pisano: Izjeda me revnost za Dom tvoj.
Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette?
Nato se umiješaju Židovi i upitaju ga: "Koje nam znamenje možeš pokazati da to smiješ činiti?"
Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det.
Odgovori im Isus: "Razvalite ovaj hram i ja ću ga u tri dana podići."
Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?
Rekoše mu nato Židovi: "Četrdeset i šest godina gradio se ovaj Hram, a ti da ćeš ga u tri dana podići?"
Men han talte om sitt legemes tempel.
No on je govorio o hramu svoga tijela.
Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.
Pošto uskrsnu od mrtvih, prisjetiše se njegovi učenici da je to htio reći te povjerovaše Pismu i besjedi koju Isus reče.
Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde;
Dok je boravio u Jeruzalemu o blagdanu Pashe, mnogi povjerovaše u njegovo ime promatrajući znamenja koja je činio.
men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle,
No sam se Isus njima nije povjeravao jer ih je sve dobro poznavao
og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.
i nije trebalo da mu tko daje svjedočanstvo o čovjeku: ta sam je dobro znao što je u čovjeku.