John 12

Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.

Šest dana prije Pashe dođe Isus u Betaniju gdje bijaše Lazar koga je Isus uskrisio od mrtvih.

Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.

Ondje mu prirediše večeru. Marta posluživaše, a Lazar bijaše jedan od njegovih sustolnika.

Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.

Tada Marija uzme libru prave dragocjene nardove pomasti, pomaže Isusu noge i otare ih svojom kosom. I sva se kuća napuni mirisom pomasti.

En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:

Nato reče Juda Iškariotski, jedan od njegovih učenika, onaj koji ga je imao izdati:

Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

"Zašto se ta pomast nije prodala za trista denara i razdala siromasima?"

Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.

To ne reče zbog toga što mu bijaše stalo do siromaha, nego što bijaše kradljivac: kako je imao kesu, kradom je uzimao što se u nju stavljalo.

Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;

Nato Isus odvrati: "Pusti je! Neka to izvrši za dan mog ukopa!

for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

Jer siromahe imate uvijek uza se, a mene nemate uvijek."

En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.

Silno mnoštvo Židova dozna da je Isus ondje pa se okupi, ne samo zbog Isusa, već i zato da vide Lazara kojega on bijaše uskrisio od mrtvih.

Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,

A glavari svećenički odlučiše i Lazara ubiti

fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.

jer su zbog njega mnogi Židovi odlazili i vjerovali u Isusa.

Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,

Kad je sutradan silan svijet koji dođe na Blagdan čuo da Isus dolazi u Jeruzalem,

tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

uze palmove grančice i iziđe mu u susret. Vikahu: "Hosana! Blagoslovljen Onaj koji dolazi u ime Gospodnje! Kralj Izraelov."

Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:

A Isus nađe magarčića i sjede na nj kao što je pisano:

Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.

Ne boj se, kćeri Sionska! Evo, kralj tvoj dolazi jašuć na mladetu magaričinu!

Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

To učenici njegovi isprva ne razumješe. Ali pošto je Isus bio proslavljen, prisjetiše se da je to bilo o njemu napisano i da mu baš to učiniše.

Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;

Mnoštvo koje bijaše s njime kad Lazara pozva iz groba i uskrisi od mrtvih pronosilo je svjedočanstvo o tome.

derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.

Stoga mu je i izišao u susret silan svijet: pročulo se da je on učinio to znamenje.

Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!

Farizeji nato rekoše među sobom: "Vidite da ništa ne postižete. Eno, svijet ode za njim!"

Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;

A među onima koji su se došli klanjati na Blagdan bijahu i neki Grci.

Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.

Oni pristupe Filipu iz Betsaide galilejske pa ga zamole: "Gospodine, htjeli bismo vidjeti Isusa."

Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.

Filip ode i kaže to Andriji pa Andrija i Filip odu i kažu Isusu.

Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.

Isus im odgovori: "Došao je čas da se proslavi Sin Čovječji.

Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

Zaista, zaista, kažem vam: ako pšenično zrno, pavši na zemlju, ne umre, ostaje samo; ako li umre, donosi obilat rod.

Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Tko ljubi svoj život, izgubit će ga. A tko mrzi svoj život na ovome svijetu, sačuvat će ga za život vječni.

Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.

Ako mi tko hoće služiti, neka ide za mnom. I gdje sam ja, ondje će biti i moj služitelj. Ako mi tko hoće služiti, počastit će ga moj Otac." i što da kažem? Oče, izbavi me iz ovoga časa? No, zato dođoh u ovaj čas!

Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.

Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.

Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.

Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.

Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,

og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.

Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.

Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn?

Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.

Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,

forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?

Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:

Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.

Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.

Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;

for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.

Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,

og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.

Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.

Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;

den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.

For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,

og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt mig.