Job 34

Og Elihu tok atter til orde og sa:

Elihu nastavi svoju besjedu i reče:

Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

"I vi, mudraci, čujte što ću reći, vi, ljudi umni, poslušajte mene,

Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

jer uši nam prosuđuju besjede isto kao što nepce hranu kuša.

La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

Zajedno ispitajmo što je pravo i razmislimo skupa što je dobro.

Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

Job je utvrdio: 'Ja sam pravedan, ali Bog meni pravdu uskraćuje.

tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

U pravu sam, a lašcem prave mene, nasmrt prostrijeljen, a bez krivnje svoje!'

Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann

Zar gdje čovjeka ima poput Joba koji porugu pije kao vodu,

og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

sa zlikovcima koji skupa hodi i s opakima isti dijeli put?

For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

On tvrdi: 'Kakva korist je čovjeku od tog što Bogu ugoditi želi?'

Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

Stoga me čujte, vi ljudi pametni! Od Boga zlo je veoma daleko i nepravednost od Svemogućega,

Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

te on čovjeku plaća po djelima, daje svakom po njegovu vladanju.

Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

Odista, Bog zla nikada ne čini, niti Svesilni kad izvrće pravo.

Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

TÓa tko je njemu povjerio zemlju i vasioni svijet tko je stvorio?

Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

Kad bi on dah svoj u se povukao, kad bi čitav svoj duh k sebi vratio,

da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

sva bića bi odjednom izdahnula i u prah bi se pretvorio čovjek.

Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

Ako razuma imaš, slušaj ovo, prikloni uho glasu riječi mojih.

Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

Može li vladat' koji mrzi pravo? Najpravednijeg hoćeš li osudit'? -

Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

Onog koji kaže kralju: 'Nitkove!' a odličniku govori: 'Zlikovče!'

Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

Koji nije spram knezovima pristran i jednak mu je ubog i mogućnik, jer oni su djelo ruku njegovih?

I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

Zaglave za tren, usred gluhe noći: komešaju se narodi, prolaze; ni od čije ruke moćni padaju.

For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

Jer, on nadzire pute čovjekove, pazi nad svakim njegovim korakom.

det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

Nema toga mraka niti crne tmine gdje bi se mogli zlikovci sakriti.

Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

Bog nikome unaprijed ne kaže kada će na sud pred njega stupiti.

Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

Bez saslušanja on satire jake i stavlja druge na njihovo mjesto.

Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

TÓa odveć dobro poznaje im djela! Sred noći on ih obara i gazi.

Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

Ćuškom ih bije zbog zloće njihove na mjestu gdje ih svi vidjeti mogu.

for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

Jer prestadoše za njime hoditi, zanemariše putove njegove

forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

goneć uboge da vape do njega i potlačene da k njemu leleču.

Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

Al' miruje li, tko da njega gane? Zastre li lice, tko ga vidjet' može?

forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

Nad pucima bdi k'o i nad čovjekom da ne zavlada tko narod zavodi.

For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

Kada bezbožnik Bogu svome kaže: 'Zavedoše me, više griješit neću.

det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

Ne uviđam li, ti me sad pouči, i ako sam kad nepravdu činio, ubuduće ja činiti je neću!'

Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.

Misliš da Bog mora njega kazniti, dok ti zamisli njegove prezireš? Al' kada ti odlučuješ, a ne ja, mudrost nam svoju istresi dÓe sada!

Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

Svi ljudi umni sa mnom će se složit' i svatko razuman koji čuje mene:

Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

Nepromišljeno Job je govorio, u riječima mu neima mudrosti.

Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

Stoga, nek' se Job dokraja iskuša, jer odgovara poput zlikovaca;

For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.

a svom grijehu još pobunu domeće, među nama on plješće dlanovima i hule svoje na Boga gomila."