Job 13

Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
Očima svojim sve to ja vidjeh, ušima svojim čuh i razumjeh.
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
Sve što vi znate znadem to i ja, ni u čemu od vas gori nisam.
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
Zato, zborit' moram sa Svesilnim, pred Bogom svoj razlog izložiti.
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
Jer, kovači laži vi ste pravi, i svi ste vi zaludni liječnici!
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
Kada biste bar znali šutjeti, mudrost biste svoju pokazali!
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
Dokaze mi ipak poslušajte, razlog mojih usana počujte.
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
Zar zbog Boga govorite laži, zar zbog njega riječi te prijevarne?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
Zar biste pristrano branit' htjeli Boga, zar biste mu htjeli biti odvjetnici?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
Zar bi dobro bilo da vas on ispita? Zar biste ga obmanuli k'o čovjeka?
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
Kaznom preteškom on bi vas pokarao poradi potajne vaše pristranosti.
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
Zar vas veličanstvo njegovo ne plaši i zar vas od njega užas ne spopada?
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
Razlozi su vam od pepela izreke, obrana je vaša obrana od blata.
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
Umuknite sada! Dajte da govorim, pa neka me poslije snađe što mu drago.
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
Zar da meso svoje sam kidam zubima? Da svojom rukom život upropašćujem?
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
On me ubit' može: nade druge nemam već da pred njim svoje držanje opravdam.
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
I to je već zalog mojega spasenja, jer bezbožnik preda nj ne može stupiti.
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
Pažljivo mi riječi poslušajte, nek' vam prodre u uši besjeda.
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
Gle: ja sam pripremio parnicu, jer u svoje sam pravo uvjeren.
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
Tko se sa mnom hoće parničiti? - Umuknut ću potom te izdahnut'.
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
Dvije mi molbe samo ne uskrati da se od tvog lica ne sakrivam:
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
digni s mene tešku svoju ruku i užasom svojim ne straši me.
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
Tada me pitaj, a ja ću odgovarat'; ili ja da pitam, ti da odgovaraš.
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
Koliko počinih prijestupa i grijeha? Prekršaj mi moj pokaži i krivicu.
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
Zašto lice svoje kriješ sad od mene, zašto u meni vidiš neprijatelja?
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
Zašto strahom mučiš list vjetrom progonjen, zašto se na suhu obaraš slamčicu?
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
O ti, koji mi gorke pišeš presude i teretiš mene grijesima mladosti,
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
koji si mi noge u klade sapeo i koji bdiš nad svakim mojim korakom i tragove stopa mojih ispituješ!
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
Život mi se k'o trulo drvo raspada, k'o haljina što je moljci izjedaju!