Hebrews 3

Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

Stoga, braćo sveta, sudionici nebeskoga poziva, promotrite Apostola i Velikoga svećenika naše vjere - Isusa:

han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

on je ovjerovljen kod Onoga koji ga postavi kao ono i Mojsije u svoj kući njegovoj.

For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

Dostojan je doista toliko veće slave od Mojsija koliko veću čast od kuće ima onaj tko ju je sagradio.

Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

Jer svaku kuću tkogod gradi, a sve je sagradio Bog.

og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

Da, i Mojsije bijaše ovjerovljen u svoj kući njegovoj kao služnik da posvjedoči za ono što je imalo biti rečeno,

men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

ali Krist - kao Sin, nad kućom njegovom. Njegova smo kuća mi ako sačuvamo smjelost i ponos nade.

Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

Zato, kao što veli Duh Sveti: Danas ako glas mu čujete,

da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

ne budite srca tvrda kao u Pobuni, kao u dan iskušenja u pustinji

hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

gdje me kušnjom iskušavahu očevi vaši premda gledahu djela moja

derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,

četrdeset godina. Zato mi dodija naraštaj onaj pa rekoh: Uvijek su nestalna srca i ne proniču moje putove.

så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!

Tako se zakleh u svom gnjevu: Nikad neće ući u moj počinak!

Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;

Pazite, braćo, da ne bi u koga od vas srce bilo opako, nevjerno, odmetnulo se od Boga živoga.

men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;

Pače hrabrite jedni druge dan za danom dok još odjekuje ono Danas da ne otvrdne tko od vas zaveden grijehom.

for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

Doista, sudionici smo Kristovi postali ako, dakako, ono prvo imanje stalnim sačuvamo

Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,

kad je rečeno: Danas ako glas mu čujete, ne budite srca tvrda kao u Pobuni!

hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?

Jer, koji su to čuli pa se pobunili? Zar ne svi koji su pod Mojsijem izašli iz Egipta?

Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?

Koji li mu dodijavahu četrdeset godina? Zar ne oni koji sagriješiše, kojih mrtva tijela popadaše u pustinji?

Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?

Kojima se zakle da neće ući u njegov počinak, ako li ne nepokornima?

Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.

I vidimo da ne mogoše ući zbog nevjere.