Genesis 11

Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.

Sva je zemlja imala jedan jezik i riječi iste.

Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.

Ali kako su se ljudi selili s istoka, naiđu na jednu dolinu u zemlji Šinearu i tu se nastane.

Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

Jedan drugome reče: "Hajdemo praviti opeke te ih peći da otvrdnu!" Opeke im bile mjesto kamena, a paklina im služila za žbuku.

Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

Onda rekoše: "Hajde da sebi podignemo grad i toranj s vrhom do neba! Pribavimo sebi ime, da se ne raspršimo po svoj zemlji!"

Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

Jahve se spusti da vidi grad i toranj što su ga gradili sinovi čovječji.

Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.

Jahve reče. "Zbilja su jedan narod, s jednim jezikom za sve! Ovo je tek početak njihovih nastojanja. Sad im ništa neće biti neostvarivo što god naume izvesti.

La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!

Hajde da siđemo i jezik im pobrkamo, da jedan drugome govora ne razumije."

Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

Tako ih Jahve rasu odande po svoj zemlji te ne sazidaše grada.

Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Stoga mu je ime Babel, jer je ondje Jahve pobrkao govor svima u onom kraju i odande ih je Jahve raspršio po svoj zemlji.

Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.

Ovo su potomci Šemovi: Kad je Šemu bilo sto godina - dvije godine poslije Potopa - rodi mu se Arpakšad.

Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.

Po rođenju Arpakšadovu Šem je živio petsto godina te mu se rodilo još sinova i kćeri.

Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.

Kad je Arpakšadu bilo trideset i pet godina, rodi mu se Šelah.

Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Po rođenju Šelahovu Arpakšad je živio četiri stotine i tri godine te mu se rodilo još sinova i kćeri.

Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.

Kad je Šelahu bilo trideset godina, rodi mu se Eber.

Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Po rođenju Eberovu Šelah je živio četiri stotine i tri godine te mu se rodilo još sinova i kćeri.

Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.

Kad su Eberu bile trideset i četiri godine, rodi mu se Peleg.

Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

Po rođenju Pelegovu Eber je živio četiri stotine i trideset godina te mu se rodilo još sinova i kćeri.

Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.

Kad je Pelegu bilo trideset godina, rodi mu se Reu.

Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

Po rođenju Reuovu Peleg je živio dvjesta i devet godina te mu se rodilo još sinova i kćeri.

Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.

Kad su Reuu bile trideset i dvije godine, rodi mu se Serug.

Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

Po rođenju Serugovu Reu je živio dvjesta i sedam godina te mu se rodilo još sinova i kćeri.

Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.

Kad je Serugu bilo trideset godina, rodi mu se Nahor.

Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.

Po rođenju Nahorovu Serug je živio dvjesta godina te mu se rodilo još sinova i kćeri.

Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.

Kad je Nahoru bilo dvadeset i devet godina, rodi mu se Terah.

Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

Po rođenju Terahovu Nahor je živio sto i devetnaest godina te mu se rodilo još sinova i kćeri.

Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

Kad je Terahu bilo sedamdeset godina, rode mu se: Abram, Nahor i Haran.

Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.

Ovo je povijest Terahova. Terahu se rodio Abram, Nahor i Haran; a Haranu se rodio Lot.

Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.

Haran umrije za života svoga oca Teraha, u svome rodnom kraju, u Uru Kaldejskom.

Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.

Abram se i Nahor ožene. Abramovoj ženi bijaše ime Saraja, a Nahorovoj Milka; ova je bila kći Harana, oca Milke i Jiske.

Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.

Saraja bijaše nerotkinja - nije imala poroda.

Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.

Terah povede svoga sina Abrama, svog unuka Lota, sina Haranova, svoju snahu Saraju, ženu svoga sina Abrama, pa se zaputi s njima iz Ura Kaldejskoga u zemlju kanaansku. Kad stignu do Harana, ondje se nastane.

Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

Dob Terahova dosegnu dvjesta i pet godina; a onda Terah umrije u Haranu.