Ephesians 4

Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,
Zaklinjem vas dakle ja, sužanj u Gospodinu: sa svom poniznošću i blagošću, sa strpljivošću živite dostojno poziva kojim ste pozvani!
med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,
Podnosite jedni druge u ljubavi;
idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
trudite se sačuvati jedinstvo Duha svezom mira!
Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;
Jedno tijelo i jedan Duh - kao što ste i pozvani na jednu nadu svog poziva!
én Herre, én tro, én dåp,
Jedan Gospodin! Jedna vjera! Jedan krst!
én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.
Jedan Bog i Otac sviju, nad svima i po svima i u svima!
Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.
A svakomu je od nas dana milost po mjeri dara Kristova.
Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.
Zato veli: Na visinu uzađe vodeći sužnje, dade dare ljudima.
Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?
Ono "uzađe" - što drugo znači doli to da i siđe u donje krajeve, na zemlju?
Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.
Koji siđe, isti je onaj koji i uzađe ponad svih nebesa da sve ispuni.
Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,
On i "dade" jedne za apostole, druge za proroke, jedne opet za evanđeliste, a druge za pastire i učitelje
forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,
da opremi svete za djelo služenja, za izgrađivanje Tijela Kristova
inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
dok svi ne prispijemo do jedinstva vjere i spoznaje Sina Božjega, do čovjeka savršena, do mjere uzrasta punine Kristove:
forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,
da više ne budemo nejačad kojom se valovi poigravaju i koje goni svaki vjetar nauka u ovom kockanju ljudskom, u lukavosti što put krči zabludi.
men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,
Nego, istinujući u ljubavi da poradimo te sve uzraste u Njega, koji je Glava, Krist,
av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.
od kojega sve Tijelo, usklađeno i povezano svakovrsnim zglobom zbrinjavanja po djelotvornosti primjerenoj svakomu pojedinom dijelu, promiče svoj rast na saziđivanje u ljubavi.
Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,
Ovo govorim i zaklinjem u Gospodinu: ne živite više kao što pogani žive - u ispraznosti pameti njihove:
formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,
zamračena uma, udaljeni od života Božjega, sve zbog neznanja koje je u njima, zbog okorjelosti srca njihova.
de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.
Sami su sebe otupili i podali se razvratnosti da bi u pohlepi počinjali svaku nečistoću.
Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,
Vi pak ne naučiste tako Krista,
om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,
ako ste ga doista čuli i u njemu bili poučeni kako je istina u Isusu:
at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,
da vam je odložiti prijašnje ponašanje, starog čovjeka, koga varave požude vode u propast,
men fornyes i eders sinns ånd
a obnavljati se duhom svoje pameti
og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
i obući novog čovjeka, po Bogu stvorena u pravednosti i svetosti istine.
Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!
Zato odložite laž i govorite istinu jedan drugomu jer udovi smo jedni drugima.
Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,
Srdite se, ali ne griješite! Sunce nek ne zađe nad vašom srdžbom
og gi ikke djevelen rum!
i ne dajite mjesta đavlu.
Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.
Tko je krao, neka više ne krade, nego neka se radije trudi svojim rukama priskrbljivati da ima što podijeliti s potrebnim.
Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;
Nikakva nevaljala riječ neka ne izlazi iz vaših usta, nego samo dobra, da prema potrebi saziđuje i milost iskaže slušateljima.
og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!
I ne žalostite Duha Svetoga, Božjega, kojim ste opečaćeni za Dan otkupljenja!
Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;
Daleko od vas svaka gorčina, i srdžba, i gnjev, i vika, i hula sa svom opakošću!
men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!
Naprotiv! Budite jedni drugima dobrostivi, milosrdni; praštajte jedni drugima kao što i Bog u Kristu nama oprosti.