II Corinthians 6

Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

Kao suradnici opominjemo vas da ne primite uzalud milosti Božje.

Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

Jer on veli: U vrijeme milosti usliših te i u dan spasa pomogoh ti. Evo sad je vrijeme milosno, evo sad je vrijeme spasa.

Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

Ni u čemu ne dajemo nikakve sablazni da se ne kudi ova služba,

men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

nego se u svemu iskazujemo kao poslužitelji Božji: velikom postojanošću u nevoljama, u potrebama, u tjeskobama,

under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

pod udarcima, u tamnicama, u bunama, u naporima, u bdjenjima, u postovima,

ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

u čistoći, u spoznanju, u velikodušnosti, u dobroti, u Duhu Svetomu, u ljubavi nehinjenoj,

ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

u riječi istinitoj, u snazi Božjoj; oružjem pravde zdesna i slijeva;

i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

slavom i sramotom; zlim i dobrim glasom; kao zavodnici, a istiniti;

som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

kao nepoznati, a poznati; kao umirući, a evo živimo; kao kažnjeni, a ne ubijeni;

som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

kao žalosni, a uvijek radosni; kao siromašni, a mnoge obogaćujemo; kao oni koji ništa nemaju, a sve posjeduju.

Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

Usta su naša otvorena vama, Korinćani, srce naše rašireno.

I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

Nije vam tijesno u nama, ali je tijesno u vašim grudima.

Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

Za uzdarje - kao djeci govorim - raširite se i vi.

Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

Ne ujarmljujte se s nevjernicima. Ta što ima pravednost s bezakonjem? Ili kakvo zajedništvo svjetlo s tamom?

Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

Kakvu slogu Krist s Belijarom? Ili kakav dio vjernik s nevjernikom?

Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Kakav sporazum hram Božji s idolima? Jer mi smo hram Boga živoga, kao što reče Bog: Prebivat ću u njima i hoditi među njima; i bit ću Bog njihov, a oni narod moj.

Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

Zato iziđite iz njihove sredine i odvojite se, govori Gospodin, i ništa nečisto ne dotičite i ja ću vas primiti.

og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.

I bit ću vam otac i vi ćete mi biti sinovi i kćeri, veli Gospodin Svemogući.