I Corinthians 15

Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
Dozivljem vam, braćo, u pamet evanđelje koje vam navijestih, koje primiste, u kome stojite,
som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
po kojem se spasavate, ako držite što sam vam navijestio; osim ako uzalud povjerovaste.
For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
Doista, predadoh vam ponajprije što i primih: Krist umrije za grijehe naše po Pismima;
og at han blev begravet,
bi pokopan i uskrišen treći dan po Pismima;
og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
ukaza se Kefi, zatim dvanaestorici.
og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
Potom se ukaza braći, kojih bijaše više od pet stotina zajedno; većina ih još i sada živi, a neki usnuše.
Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
Zatim se ukaza Jakovu, onda svim apostolima.
Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
Najposlije, kao nedonoščetu, ukaza se i meni.
Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
Da, ja sam najmanji među apostolima i nisam dostojan zvati se apostolom jer sam progonio Crkvu Božju.
men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
Ali milošću Božjom jesam što jesam i njegova milost prema meni ne bijaše zaludna; štoviše, trudio sam se više nego svi oni - ali ne ja, nego milost Božja sa mnom.
Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
Ili dakle ja ili oni: tako propovijedamo, tako vjerujete.
Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
No ako se propovijeda da je Krist od mrtvih uskrsnuo, kako neki među vama govore da nema uskrsnuća mrtvih?
Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
Ako nema uskrsnuća mrtvih, ni Krist nije uskrsnuo.
men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
Ako pak Krist nije uskrsnuo, uzalud je doista propovijedanje naše, uzalud i vjera vaša.
da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
Zatekli bismo se i kao lažni svjedoci Božji što posvjedočismo protiv Boga: da je uskrisio Krista, kojega nije uskrisio, ako doista mrtvi ne uskršavaju.
For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
Jer ako mrtvi ne uskršavaju, ni Krist nije uskrsnuo.
men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
A ako Krist nije uskrsnuo, uzaludna je vjera vaša, još ste u grijesima.
da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
Onda i oni koji usnuše u Kristu, propadoše.
Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Ako se samo u ovom životu u Krista ufamo, najbjedniji smo od svih ljudi.
Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
Ali sada: Krist uskrsnu od mrtvih, prvina usnulih!
For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
Doista po čovjeku smrt, po Čovjeku i uskrsnuće od mrtvih!
for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
Jer kao što u Adamu svi umiru, tako će i u Kristu svi biti oživljeni.
Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
Ali svatko u svom redu: prvina Krist, a zatim koji su Kristovi, o njegovu Dolasku;
derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
potom - svršetak, kad preda kraljevstvo Bogu i Ocu, pošto obeskrijepi svako Vrhovništvo, svaku Vlast i Silu.
For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
Doista, on treba da kraljuje dok ne podloži sve neprijatelje pod noge svoje.
Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
Kao posljednji neprijatelj bit će obeskrijepljena Smrt
for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
jer sve podloži nogama njegovim. A kad veli: Sve je podloženo, jasno - sve osim Onoga koji mu je sve podložio.
men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
I kad mu sve bude podloženo, tada će se i on sam, Sin, podložiti Onomu koji je njemu sve podložio da Bog bude sve u svemu.
Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
Što onda čine oni koji se krste za mrtve? Ako mrtvi uopće ne uskršavaju, što se krste za njih?
Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
Što se onda i mi svaki čas izlažemo pogiblima?
Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
Dan za danom umirem, tako mi slave vaše, braćo, koju imam u Kristu Isusu, Gospodinu našem!
Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
Ako sam se po ljudsku borio sa zvijerima u Efezu, kakva mi korist? Ako mrtvi ne uskršavaju, jedimo i pijmo jer sutra nam je umrijeti.
Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
Ne varajte se: "Zli razgovori kvare dobre običaje."
Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
Otrijeznite se kako valja i ne griješite jer neki, na sramotu vam kažem, ne znaju za Boga.
Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
Ali reći će netko: Kako uskršavaju mrtvi? I s kakvim li će tijelom doći?
Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
Bezumniče! Što siješ, ne oživljuje ako ne umre.
Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
I što siješ, ne siješ tijelo buduće, već golo zrno, pšenice - recimo - ili čega drugoga.
men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
A Bog mu daje tijelo kakvo hoće, i to svakom sjemenu svoje tijelo.
Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
Nije svako tijelo isto tijelo; drugo je tijelo čovječje, drugo tijelo stoke, drugo tijelo ptičje, a drugo riblje.
Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
Ima tjelesa nebeskih i tjelesa zemaljskih, ali drugi je sjaj nebeskih, a drugi zemaljskih.
Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
Drugi je sjaj sunca, drugi sjaj mjeseca i drugi sjaj zvijezda; jer zvijezda se od zvijezde razlikuje u sjaju.
Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
Tako i uskrsnuće mrtvih: sije se u raspadljivosti, uskršava u neraspadljivosti;
det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
sije se u sramoti, uskršava u slavi; sije se u slabosti, uskršava u snazi;
der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
sije se tijelo naravno, uskršava tijelo duhovno. Ako ima tijelo naravno, ima i duhovno.
Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
Tako je i pisano: Prvi čovjek, Adam, postade živa duša, posljednji Adam - duh životvorni.
Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
Ali ne bi najprije duhovno, nego naravno pa onda duhovno.
Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
Prvi je čovjek od zemlje, zemljan; drugi čovjek - s neba.
Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
Kakav je zemljani takvi su i zemljani, a kakav je nebeski takvi su i nebeski.
og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
I kao što smo nosili sliku zemljanoga, nosit ćemo i sliku nebeskoga.
Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
A ovo, braćo, tvrdim: tijelo i krv ne mogu baštiniti kraljevstva Božjega i raspadljivost ne baštini neraspadljivosti.
Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
Evo otajstvo vam kazujem: svi doduše nećemo usnuti, ali svi ćemo se izmijeniti.
i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
Odjednom, u tren oka, na posljednju trublju - jer zatrubit će - i mrtvi će uskrsnuti neraspadljivi i mi ćemo se izmijeniti.
For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
Jer ovo raspadljivo treba da se obuče u neraspadljivost i ovo smrtno da se obuče u besmrtnost.
Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
A kad se ovo raspadljivo obuče u neraspadljivost i ovo smrtno obuče u besmrtnost, tada će se obistiniti riječ napisana: Pobjeda iskapi smrt.
Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
Gdje je, smrti, pobjeda tvoja? Gdje je, smrti, žalac tvoj?
Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
Žalac je smrti grijeh, snaga je grijeha Zakon.
men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
A hvala Bogu koji nam daje pobjedu po Gospodinu našem Isusu Kristu!
Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
Tako, braćo moja ljubljena, budite postojani, nepokolebljivi, i obilujte svagda u djelu Gospodnjem znajući da trud vaš nije neplodan u Gospodinu.