Romans 9

Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,
我在基督里说真话,并不谎言,有我良心被圣灵感动,给我作见证;
at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.
我是大有忧愁,心里时常伤痛;
For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,
为我弟兄,我骨肉之亲,就是自己被咒诅,与基督分离,我也愿意。
de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,
他们是以色列人;那儿子的名分、荣耀、诸约、律法、礼仪、应许都是他们的。
de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.
列祖就是他们的祖宗,按肉体说,基督也是从他们出来的,他是在万有之上,永远可称颂的 神。阿们!
Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;
这不是说 神的话落了空。因为从以色列生的不都是以色列人,
heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,
也不因为是亚伯拉罕的后裔就都作他的儿女;惟独从以撒生的才要称为你的后裔。
det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;
这就是说,肉身所生的儿女不是 神的儿女,惟独那应许的儿女才算是后裔。
for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.
因为所应许的话是这样说:到明年这时候我要来,撒拉必生一个儿子。
Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.
不但如此,还有利百加,既从一个人,就是从我们的祖宗以撒怀了孕,
For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -
(双子还没有生下来,善恶还没有做出来,只因要显明 神拣选人的旨意,不在乎人的行为,乃在乎召人的主。)
da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;
 神就对利百加说:将来大的要服事小的。
som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
正如经上所记:雅各是我所爱的;以扫是我所恶的。
Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!
这样,我们可说什么呢?难道 神有什么不公平么?断乎没有!
for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.
因他对摩西说:我要怜悯谁就怜悯谁,要恩待谁就恩待谁。
Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
据此看来,这不在乎那定意的,也不在乎那奔跑的,只在乎发怜悯的 神。
For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
因为经上有话向法老说:我将你兴起来,特要在你身上彰显我的权能,并要使我的名传遍天下。
Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
如此看来, 神要怜悯谁就怜悯谁,要叫谁刚硬就叫谁刚硬。
Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
这样,你必对我说:他为什么还指责人呢?有谁抗拒他的旨意呢?
Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
你这个人哪,你是谁,竟敢向 神强嘴呢?受造之物岂能对造他的说:你为什么这样造我呢?
Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?
窑匠难道没有权柄从一团泥里拿一块做成贵重的器皿,又拿一块做成卑贱的器皿吗?
Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,
倘若 神要显明他的忿怒,彰显他的权能,就多多忍耐宽容那可怒预备遭毁灭的器皿,
så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?
又要将他丰盛的荣耀彰显在那蒙怜悯早预备得荣耀的器皿上。
Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,
这器皿就是我们被 神所召的,不但是从犹太人中,也是从外邦人中。这有什么不可呢?
som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,
就像 神在何西阿书上说:那本来不是我子民的,我要称为我的子民;本来不是蒙爱的,我要称为蒙爱的。
og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
从前在什么地方对他们说:你们不是我的子民,将来就在那里称他们为永生 神的儿子。
Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;
以赛亚指著以色列人喊著说:以色列人虽多如海沙,得救的不过是剩下的余数;
for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.
因为主要在世上施行他的话,叫他的话都成全,速速的完结。
Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.
又如以赛亚先前说过:若不是万军之主给我们存留余种,我们早已像所多玛,蛾摩拉的样子了。
Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;
这样,我们可说什么呢?那本来不追求义的外邦人反得了义,就是因信而得的义。
Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.
但以色列人追求律法的义,反得不著律法的义。
Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,
这是什么缘故呢?是因为他们不凭著信心求,只凭著行为求,他们正跌在那绊脚石上。
som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
就如经上所记:我在锡安放一块绊脚的石头,跌人的磐石;信靠他的人必不至于羞愧。