Hebrews 3

Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
同蒙天召的圣洁弟兄啊,你们应当思想我们所认为使者、为大祭司的耶稣。
han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
他为那设立他的尽忠,如同摩西在 神的全家尽忠一样。
For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
他比摩西算是更配多得荣耀,好像建造房屋的比房屋更尊荣;
Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
因为房屋都必有人建造,但建造万物的就是 神。
og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
摩西为仆人,在 神的全家诚然尽忠,为要证明将来必传说的事。
men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
但基督为儿子,治理 神的家;我们若将可夸的盼望和胆量坚持到底,便是他的家了。
Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
圣灵有话说:你们今日若听他的话,
da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
就不可硬著心,像在旷野惹他发怒、试探他的时候一样。
hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
在那里,你们的祖宗试我探我,并且观看我的作为有四十年之久。
derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
所以,我厌烦那世代的人,说:他们心里常常迷糊,竟不晓得我的作为!
så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
我就在怒中起誓说;他们断不可进入我的安息。
Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
弟兄们,你们要谨慎,免得你们中间或有人存著不信的恶心,把永生 神离弃了。
men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
总要趁著还有今日,天天彼此相劝,免得你们中间有人被罪迷惑,心里就刚硬了。
for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
我们若将起初确实的信心坚持到底,就在基督里有分了。
Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
经上说:你们今日若听他的话,就不可硬著心,像惹他发怒的日子一样。
hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
那时,听见他话惹他发怒的是谁呢?岂不是跟著摩西从埃及出来的众人吗?
Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
 神四十年之久,又厌烦谁呢?岂不是那些犯罪、尸首倒在旷野的人吗?
Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
又向谁起誓,不容他们进入他的安息呢;岂不是向那些不信从的人吗?
Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
这样看来,他们不能进入安息是因为不信的缘故了。