Psalms 55

Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.
(По слав. 54) За първия певец. На струнни инструменти. Маскил на Давид. Дай ухо на молитвата ми, Боже, и не се крий от молбата ми!
Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
Чуй ме и отговори ми! Лутам се в тъгата си и стена
Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
от гласа на врага, от притеснението на безбожния; защото хвърлят върху мене грях и в гняв враждуват против мен.
for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
Сърцето ми тъжи във мен, нападнаха ме ужасите на смъртта.
Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
Страх и трепет ме връхлетяха и ужас ме покри.
Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
И казах: Да бих имал криле като гълъб! Щях да отлетя, да си почина.
Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
Ето, щях да избягам далеч, щях да живея в пустинята. (Села.)
Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.
Щях да ускоря бягството си от вихъра и от бурята.
Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
Унищожи, Господи, и раздели езика им, защото в града видях насилие и свада.
Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
Ден и нощ те го обикалят по стените му и грях и зло има сред него.
Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
Лукавство има сред него, гнет и измама не се отдалечават от улиците му.
Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
Понеже не враг ми се присмива — тогава бих го понесъл — нито мразещият ме се е възвеличил против мен — тогава бих се скрил от него —
For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
а си ти, човек равен на мен, мой другар и мой близък приятел.
men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
Заедно разговаряхме сладко, с множеството ходехме в Божия дом.
vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
Нека дойде ненадейно смърт върху тях, нека слязат живи в Шеол, защото злини са в жилищата им и между тях.
Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
А аз, аз ще извикам към Бога и ГОСПОД ще ме спаси.
Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
Вечер и сутрин, и по обед ще се оплаквам и ще стена и Той ще чуе моя глас.
Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
Ще избави в мир душата ми от боя против мен; защото мнозина се бият с мен.
Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
Бог, който живее преди вековете, ще чуе и ще ги покори, (Села.) понеже нямат промяна, и не се боят от Бога.
Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
Той протяга ръце против онези, които бяха в мир с него; нарушил е завета си.
Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
Устата му са по-гладки от масло, но в сърцето му има война; думите му са по-меки от маслинено масло, но са голи мечове.
Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
Възложи товара си на ГОСПОДА и Той ще те подпре; не ще допусне до века да се поклати праведният.
Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes. Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
Но Ти, Боже, ще ги свалиш долу в рова на погибелта; мъже кръвници и измамни няма да стигнат и до половината на дните си. Но аз на Теб ще се уповавам.