Ecclesiastes 7

Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
Добро име е по-добро от скъпоценно масло и денят на смъртта — от деня на раждането.
Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
По-добре да отидеш в дом на жалеене, отколкото да отидеш в дом на пируване, защото това е краят на всички хора и живият го влага в сърцето си.
Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
Печалта е по-добра от смеха, защото чрез тъжното лице сърцето става по-добро.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
Сърцето на мъдрите е в дома на жалеене, а сърцето на безумните е в дома на веселие.
Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
По-добре да се слуша изобличението на мъдрия, отколкото да слуша човек песента на безумните.
for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
Защото какъвто е гласът на тръните под котела, такъв е и смехът на безумния. И това е суета.
For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
Наистина насилието подлудява мъдрия и подкупът покварява сърцето.
Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
Краят на работата е по-добър от началото й; търпеливият по дух е по-добър от гордия по дух.
Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
Не бързай в духа си да се гневиш, защото гневът почива в пазвата на безумните.
Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
Не казвай: Как предишните дни бяха по-добри от тези? — защото не от мъдрост питаш за това.
Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
Мъдростта е добра като наследство и полезна за онези, които гледат слънцето,
for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
защото мъдростта е защита, както и парите са защита, но предимството на знанието е, че мъдростта оживява онези, които я имат.
Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
Разгледай Божието дело, защото кой може да изправи онова, което Той е направил криво?
På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
В деня на благоденствие бъди весел, а в деня на бедствие разсъди: Бог е направил едното, както и другото, за да не намери човек нищо след себе си.
Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
Всичко видях в суетните си дни — има праведен, който загива в правдата си, и има безбожен, който дългоденства в безбожието си.
Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
Не бъди прекалено праведен и не се прави на прекалено мъдър — защо да се погубиш?
Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
Не бъди прекалено зъл и не бъди безумен — защо да умреш преди времето си?
Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
Добре е да държиш това и да не оттегляш ръката си от онова, защото който се бои от Бога, ще избегне всичко това.
Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
Мъдростта прави мъдрия по-силен от десет началници, които са в града,
for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
защото няма праведен човек на земята, който върши добро и не греши.
Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
И не обръщай внимание на всички думи, които се говорят, да не би да чуеш слугата си да те кълне,
For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
защото сърцето ти знае също, че и ти много пъти си проклинал други.
Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
Всичко това опитах чрез мъдрост. Казах: Ще бъда мъдър! — но тя се отдалечи от мен.
Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
Далеч е онова, което е, и изключително дълбоко — кой може да го открие?
Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
Отново предадох сърцето си да позная, да изследвам и да открия мъдростта и разума, да позная, че злото е безумие и глупостта е лудост.
Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
И открих че е по-горчива от смъртта жената, чието сърце е примки и мрежи, чиито ръце са окови. Който е угоден на Бога, ще избегне от нея, а грешникът ще бъде хванат от нея.
Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
Виж, това открих — казва проповедникът — като сравнявах едно нещо с друго, за да намеря обяснение,
Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
което душата ми още търси, но не е намерила — един мъж между хиляда намерих, но една жена между всички тях не намерих.
Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.
Ето, само това намерих — че Бог направи човека праведен, но те потърсиха много хитрини.