Ecclesiastes 6

Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket:
Има зло, което видях под слънцето и е много сред хората:
Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse.
човек, на когото Бог е дал богатство и имот, и почест и нищо не му липсва от всичко, което пожелава; но Бог не му дава власт да яде от тях, а ги яде чужденец. Това е суета и лоша болест.
Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han.
Ако човек роди сто деца и живее много години, и дните на годините му станат много, а душата му не се насити с благо, и той дори няма прилично погребение, казвам, че мъртвороденото е по-добре от него,
For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult,
защото то идва в нищожност и отива в тъмнина, и името му се покрива с тъмнина,
og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han.
и не е видяло слънцето и не е познало нищо. То има повече покой, отколкото онзи човек.
Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt - går ikke alt til ett sted?
Дори да живее два пъти по хиляда години, без да види добро — не отиват ли всички на едно място?
Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;
Целият труд на човека е за устата му — душата му обаче не се насища.
for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende?
Защото какво предимство има мъдрият пред безумния и какво — сиромахът, който знае как да живее между живите?
Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.
По-добре да виждаш нещо с очите си, отколкото да блуждаеш с желанието си. И това е суета и гонене на вятър.
Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn, og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han;
Каквото и да съществува, вече си има име, и се знае какво е човек; и той не може да се съди с по-могъщия от него.
for der er mange ord som bare øker tomheten - hvad gagn har mennesket av det?
Понеже има много неща, които умножават суетата — каква полза има човек от това?
For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid?
Защото кой знае какво е добро за човека в живота през малкото години на суетния му живот, които той прекарва като сянка? Защото кой ще каже на човека какво ще бъде след него под слънцето?