Luke 1

Na, i te mea he tokomaha kua anga ki te whakakaupapa i te korero o nga mea kua whakatutukitia nei i waenganui i a tatou,

Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,

He mea whakarite ki nga mea i homai ki a tatou e te hunga i kite a kanohi, i mahi hoki i te kupu,

således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,

Koia ahau i mahara ai, i te mea kua ata whakatakina iho e ahau nga mea katoa i te timatanga mai, kia tuhituhi whakatepe atu ki a koe, e Tiopira, e te tangata pai rawa,

så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,

Kia matau ai koe ki te tuturutanga o nga mea i whakaakona ai koe.

forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

No mua, no nga ra o Herora kingi o Huria, tera tohunga, ko Hakaraia te ingoa, no te wiki o Apiata: ko tana wahine hoki no nga tamahine a Arona, ko Erihapeti tona ingoa.

I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

He hunga tika hoki raua i te aroaro o te Atua, kahore he he o ta raua haere i runga i nga kupu ako katoa, i nga tikanga a te Ariki.

De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.

Na kahore a raua tamariki, he pakoko hoki a Erihapeti, a i taua wa kua maha haere rawa nga ra o tetahi, o tetahi.

Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.

Na tupono tonu, i a ia e mahi ana i a te tohunga mahi i te aroaro o te Atua i te takanga o tana wiki,

Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,

E whakarite ana i nga ritenga o nga tohunga, ka taka mana te haere ki roto ki te whare tapu o te Ariki, tahu ai te whakakakara.

at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;

Na i waho te nuinga katoa o te iwi e inoi ana i te haora whakakakara.

og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.

A ka puta mai ki a ia tetahi anahera a te Ariki e tu ana i te taha matau o te aata whakakakara.

Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.

Na ka ohorere a Hakaraia i tona kitenga i a ia, a tau ana te wehi ki a ia.

Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.

Otira ka mea te anahera ki a ia, kaua e wehi, e Hakaraia: kua rangona hoki tau inoi, a ka whanau i tau wahine, i a Erihapeti, he tama mau, a ka huaina e koe tona ingoa ko Hoani.

Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;

A ka whiwhi koe i te hari me te harakoa; a he tokomaha hoki e hari i tona whanautanga.

og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.

E nui hoki ia i te aroaro o te Atua: e kore ia e inu i te waina, i te wai whakahaurangi ranei: a ka ki ia i te Wairua Tapu, mai ano o te kopu o tona whaea.

For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;

He tokomaha ano hoki o nga tama a Iharaira ka whakatahuritia e ia ki te Ariki, ki to ratou Atua.

og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,

Ka haere ano ia i tona aroaro i runga i te wairua, i te mana, o Iraia, hei whakatahuri i nga ngakau o nga matua ki nga tamariki, i te hunga whakatuturi ki nga whakaaro o te hunga tika; hei whakarite mo te Ariki i tetahi iwi i ata taka mona.

og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.

Na ko te meatanga a Hakaraia ki te anahera, Ma te aha ka matau ai ahau ki tenei mea? he koroheke nei hoki ahau, kua maha haere hoki nga ra o taku wahine.

Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.

Na ka whakahoki te anahera, ka mea ki a ia, Ko Kapariera ahau, kei te aroaro o te Atua toku turanga; kua tonoa mai hoki ahau ki te korero ki a koe, ki te whakapuaki i tenei rongo pai ki a koe.

Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;

Nana, ka noho puku koe, kahore hoki e puta te korero i a koe, kia tae mai ra ano te ra e meatia ai enei mea, mou kihai i whakapono ki aku kupu, ka mana nei i te wa e rite ai.

og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.

A tatari tonu te iwi ki a Hakaraia, me te miharo ano i a ia e whakaroa ana i roto i te whare tapu.

Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.

A, i tona putanga mai ki waho, kihai ia i ahei te korero ki a ratou: a ka mohio ratou kua kite ia i tetahi putanga atua ki a ia i roto i te whare tapu: hono tonu tana waitohu ki a ratou me te wahangu ano.

Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.

A ka rite nga ra hei minitatanga mana, ka hoki ia ki tona whare.

Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.

Na muri iho i aua ra ka hapu tana wahine, a Erihapeti, a e rima nga marama i whakangaro ai i a ia, a i mea ia,

Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:

Ko ta te Ariki tenei i mea ai ki ahau, i nga ra i titiro mai ai ia, ki te whakamutu i toku tawainga i roto i nga tangata.

Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.

Na i te ono o nga marama ka tonoa a Kapariera, te anahera, e te Atua ki tetahi pa o Kariri, ko Nahareta te ingoa,

Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

Ki tetahi wahine i taumautia ma tetahi tangata, ko Hohepa te ingoa, no te whare o Rawiri; ko te ingoa o te wahine ko Meri.

til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

Na, ko tona haerenga ki roto, ki a ia, ka mea, Tena koe, e te wahine kua manakohia nei; kei a koe te Ariki: ko koe te manaakitia i roto i nga wahine.

Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!

Otira he nui tona oho ki taua kupu, ka whakaaroaro ki te tikanga o tenei ohatanga.

Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.

Na ka mea te anahera ki a ia, Kei wehi koe, e Meri; kua paingia hoki koe e te Atua.

Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;

Nana, tera koe e hapu, ka whanau he tama, a ka huaina e koe tona ingoa ko Ihu.

og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

Ka nui ia, ka kiia hoki ko te Tama a te Runga Rawa: a ka hoatu ki a ia e te Ariki, e te Atua, te torona o Rawiri, o tona papa.

Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,

Hei kingi hoki ia mo te whare o Hakopa ake ake; e kore ano e mutu tona rangatiratanga.

og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

Na ka mea a Meri ki te anahera, E peheatia tenei, kahore nei hoki ahau e mohio ki te tane?

Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?

Na ka whakahoki te anahera, ka mea ki a ia, Ka tae te Wairua Tapu ki runga ki a koe, ka taumarumaru iho te kaha o te Runga Rawa ki runga ki a koe: no reira hoki ka kiia te mea e whanau mai he tapu, ko te Tama a te Atua.

Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.

Na, ko tou whanaunga, ko Erihapeti, kua hapu hoki ia i tona ruruhitanga, he tama; a koe te ono tenei o nga marama ki a ia, i kiia ra he pakoko.

Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.

Kahore hoki he kupu i ahu mai i te Atua i kore e whai mana.

For ingen ting er umulig for Gud.

Ano ra ko Meri, Ina, te pononga a te Ariki; kia peratia ahau me tau i korero ai. A mawehe atu ana te anahera i a ia.

Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.

Na ka whakatika a Meri i aua ra, a haere kaika ana ki te whenua pukepuke ki tetahi pa o Hura;

Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,

A ka tomo ki te whare o Hakaraia, ka oha ki a Erihapeti.

og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

A, no te rongonga o Erihapeti i te oha a Meri, ka koiri te tamaiti i roto i tona kopu; na kua ki a Erihapeti i te Wairua Tapu:

Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd

A he nui tona reo ki te karanga, ka mea, Ka manaakitia koe i roto i nga wahine, ka manaakitia ano te hua o tou kopu.

og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!

No hea hoki tenei ki ahau, kia haere mai te whaea o toku Ariki ki ahau?

Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?

Na, pa kau mai te reo o tau oha ki oku taringa, ka oho te tamaiti i toku kopu i te hari.

For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

Ka koa ano ia e whakapono ana: ka whakaritea hoki nga mea i korerotia ki a ia e te Ariki.

Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

A ka mea a Meri, Ka whakanui toku wairua i te Ariki,

Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

E hari ana toku wairua ki te Atua, ki toku Kaiwhakaora;

og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

Mona i titiro ki te iti o tana pononga; ta te mea hoki katahi ahau ka kiia e nga whakatupuranga katoa e haere ake nei, he wahine hari.

han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

He nui hoki nga mahi a te Mea Kaha ki ahau; he tapu hoki tona ingoa.

fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

He mahi tohu tana ki te hunga e wehi ana ki a ia, ki tenei whakatupuranga, ki tenei whakatupuranga.

og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

Kua whakaputaina he kaha e ia, ara e tona ringa; nana te hunga whakakake i marara ai, i te whakaaro o o ratou ngakau.

Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

Kua whakataka e ia nga piriniha i o ratou torona, a whakateiteitia ake ana te hunga iti.

han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

Kua whakakiia e ia te hunga mate hiakai ki nga mea pai; kua tonoa kautia atu te hunga taonga.

hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

Kua tautokona e ia a Iharaira, tana pononga, he whakamahara hoki ki tana mahi tohu;

Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

Ki a Aperahama ratou ko tana whanau ake tonu atu, pera hoki me tana i korero ai ki o tatou matua.

- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

Na tata tonu ki te toru marama a Meri e noho ana ki a ia, a hoki ana ki tona whare.

Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.

A ka rite te taima o Erihapeti e whanau ai; na ka whanau he tama.

Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,

A ka rongo te hunga e noho tata ana, me ona whanaunga, kua whakanuia e te Ariki tona aroha ki a ia; na ka hari tahi me ia.

og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.

A i te waru o nga ra ka haere mai ratou ki te kokoti i te tamaiti; ka mea kia huaina e ratou ko Hakaraia, ko te ingoa o tona papa.

Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.

Na ka whakahoki tona whaea, ka mea, Kahore; engari me hua ia ko Hoani.

Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.

Na ko ta ratou meatanga ki a ia, Ara, kahore tenei ingoa i huaina ki tetahi o ou whanaunga.

Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.

Na ka ui ratou ki tona papa, he mea waitohu, ko wai tana e pai ai kia huaina ki a ia.

De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.

Ka mea ia ki tetahi papa tuhituhi, a ka tuhituhi, ka mea, Ko Hoani hei ingoa mona. A miharo ana ratou katoa.

Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.

Na whai reo tonu iho tona mangai, ka matara tona arero, ka korero ia, ka whakapai ki te Atua.

Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.

A tau ana te wehi ki te hunga katoa e noho tata ana ki a ratou: ka korerotia enei mea katoa puta noa i te whenua pukepuke katoa o Huria.

Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,

Na ka rongoatia enei mea e te hunga katoa i rangona ai ki roto ki o ratou ngakau, ka mea, He tamaiti aha ianei tenei? i a ia hoki te ringa o te Ariki.

og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.

Na kua ki a Hakaraia, tona papa, i te Wairua tapu, ka poropiti, ka mea,

Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:

Kia whakapaingia te Ariki, te Atua o Iharaira; kua titiro mai hoki ia, kua hoko i tana iwi,

Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!

Kua whakaarahia ake e ia he haona whakaora mo tatou, i roto i te whare o Rawiri, o tana pononga;

Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

Ko tana hoki ia i korerotia e te mangai o ana poropiti tapu, no te timatanga mai ano o te ao:

således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,

Hei whakaora i a tatou i o tatou hoa whawhai, i te ringa ano o te hunga katoa e kino ana ki a tatou;

en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

Hei whakaputa i te mahi tohu ki o tatou tupuna, hei whakamahara ki tana kawenata tapu;

for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

Ki te oati i oati ai ia ki a Aperahama, ki to tatou tupuna,

den ed han svor Abraham, vår far,

Kia tukua mai e ia ki a tatou he ora i te ringa o o tatou hoa whawhai, kia mahi wehikore tatou ki a ia,

for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

I runga i te tapu, i te tika, ki tona aroaro, i nga ra katoa e ora ai tatou.

i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

A ko koe, e tama, ka kiia ko te poropiti a te Runga Rawa: e haere hoki koe i te aroaro o te Ariki, hei whakapai i ona ara;

Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,

Hei whakamatau i tana iwi ki te ora, i o ratou hara e murua ana;

for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse

He mea hoki na te aroha, na te mahi tohu a to tatou Atua; na reira hoki i puta mai ai te puaotanga o runga ki a tatou,

for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

Hei whakamarama i te hunga e noho ana i te pouri, i te atarangi hoki o te mate, hei whakatika i o tatou waewae ki te huarahi o te rangimarie.

for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

Na ka tupu taua tamaiti, a ka kaha haere tona wairua, a noho ana i nga koraha, taea noatia te ra e whakakitea ai ia ki a Iharaira.

Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.