Lamentations 3

Ko ahau te tangata kua kite i te pouri, he mea na te rakau o tona riri.

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

I arahina e ia, i meinga kia haere i te pouri, kahore i te marama.

Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

He pono kua tahuri mai ia ki ahau, kua anga mai tona ringa ki ahau, a pau noa te ra.

Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

Kua meinga nei e ia oku kikokiko me toku kiri kia rite ki o te koroheke, mangungu kau i a ia oku wheua.

Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

Kua hanga e ia he patu moku; karapotia ana ahau ki te wai kawa, ki te raruraru.

Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

Kua meinga ahau e ia kia noho ki nga wahi pouri, kia pera me te hunga kua mate noa ake.

På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

Kua oti ahau te taiepa mai e ia, te puta atu ahau; kua meinga e ia toku mekameka kia taimaha.

Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

Ae ra, i ahau e karanga ana, e hamama ana kia awhinatia, ka araia mai e ia taku inoi.

Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

Kua oti ano oku ara te taiepa mai e ia ki te kohatu tarai, whakakopikopikoa ake e ia oku ara.

Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

Ko tona rite ki ahau kei te pea e whanga ana, kei te raiona i nga wahi ngaro.

En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

Whakangaua ketia ana e ia oku ara, haehaea putia iho ahau; meinga ana ahau e ia kia noho kau noa iho.

Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

Kua whakapikoa e ia tana kopere, a whakaturia ake ahau e ia hei koperenga pere.

Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

Kua meinga e ia nga pere o tana papa pere kia ngoto ki oku whatumanawa.

Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

Kua waiho ahau hei katanga ma toku iwi katoa; hei waiata ma ratou a pau noa te ra.

Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

Kua whakakiia ahau e ia ki nga mea kawa, whakainumia rawatia ana ahau e ia ki te taru kawa.

Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

Kua whatiwhatiia ano hoki e ia oku niho ki te kirikiri, hipokina ana ahau e ia ki te pungarehu.

Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

Kua nekehia atu e koe toku wairua kei tata ki te rangimarie; i wareware ahau ki te pai.

Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

Ki tonu ake ahau, kua pirau toku kaha, kahore he tumanakohanga maku ki a Ihowa.

og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

Mahara ki toku ngakau mamae, ki toku pouri, ki te taru kawa, ki te wai kawa.

Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

Maharahara tonu toku wairua ki a ratou, piko tonu iho i roto i ahau.

Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

E whakahokia ake ana tenei e ahau ki toku ngakau, koia i tumanako ai ahau.

Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

He mahi tohu na Ihowa te poto ai tatou, he kore no ana mahi aroha e mutu.

Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

E hou tonu ana ratou i tenei ata, i tenei ata; he nui tou pono.

Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

Ko Ihowa te wahi moku, e ai ta toku wairua; no reira ka tumanako ahau ki a ia.

Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

He pai a Ihowa ki te hunga e tumanako ana ki a ia, ki te wairua e rapu ana i a ia.

Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

He pai ano kia tumanako te tangata, kia tatari marie hoki ki ta Ihowa whakaora.

Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

He pai ano mo te tangata kia amohia e ia te ioka i tona tamarikitanga.

Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

Me noho ia, tona kotahi, me whakarongo puku hoki, no te mea nana i uta ki a ia.

at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,

Me tuku e ia tona mangai ki te puehu; mehemea pea tera he tumanakohanga.

at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

Me hoatu e ia tona paparinga ki te tangata e papaki ana i a ia: kia ki tonu ia i te tawai.

at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

E kore hoki e mau tonu ta Ihowa panga:

For Herren forkaster ikke til evig tid,

Ahakoa whakapouri ia, ka aroha ano ia, ka rite ki te nui o tana mahi tohu.

men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

Kahore hoki ona ngakau whiu, whakapouri ranei, i nga tama a te tangata.

for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

Ko te kuru i nga herehere katoa o te whenua ki raro i ona waewae;

Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

Ko te whakapeau ke i te tika o te tangata ina whakawakia i te aroaro o te Runga Rawa;

bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

Ko te whakariro ke i ta te tangata ina totohe, e kore tena e whakapaingia e te Ariki.

eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

Ko wai tenei hei ki mai, a ka oti, i te mea kihai i whakahaua e te Ariki?

Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

He teka ianei e puta mai ana te kino me te pai i roto i te mangai o te Runga Rawa?

Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

He aha te tangata ora i amuamu ai, te tangata ina whiua mo ona hara?

Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

E rapu tatou, e kimi i o tatou ara, a ka tahuri ano ki a Ihowa.

La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

Kia ara atu o tatou ngakau me o tatou ringa ki te Atua i te rangi.

La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

I he matou, i whakakeke; kihai ano koe i muru i to matou he.

Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

Kua hipokina nei e koe ki te riri, tukinotia ana matou e koe: tukitukia ana e koe, kihai ano i tohungia e koe.

Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

Hipokina ana e koe he kapua ki a koe, kei puta atu ta matou inoi.

Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

Kua meinga matou e koe hei paru tahinga, hei mea akiri i waenga i nga iwi.

Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

Kua hamama mai nga mangai o o matou hoariri katoa ki a matou.

De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

Ko te wehi, ko te rua, kua tae mai kei a matou, te whakamoti me te wawahi.

Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

Kei te tarere nei nga awa wai i toku kanohi, mo te wawahanga o te tamahine a toku iwi.

Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

Maturuturu ana te wai i toku kanohi, kahore hoki e mutu, te ai he pariratanga,

Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

Kia titiro mai ra ano a Ihowa, kia kite mai ra ano ia i runga i te rangi.

før Herrens øie ser ned fra himmelen.

E meatia iho ana toku ngakau e toku kanohi, mo nga tamahine katoa o toku pa.

Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

Kua whaia kinotia ahau ano he manu e ratou, e te hunga e hoariri ana ki ahau, kahore he take.

Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

Ngaro iho i a ratou toku ara i roto i te poka, kua maka e ratou he kohatu ki runga ki ahau.

De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

I rere nga wai i runga i toku mahunga: i mea ahau, kua motuhia ketia ahau.

Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

I karanga ahau ki tou ingoa, e Ihowa, i roto i te poka i raro rawa.

Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

I rongo koe ki toku reo; kaua e huna tou taringa ki te tanga o toku manawa, ki taku karanga.

Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

I whakatata mai koe i te ra i karanga ai ahau ki a koe; i ki mai koe, Kaua e wehi.

Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

Kua tohea e koe, e te Ariki, nga tohe a toku wairua; kua hokona e koe toku ora.

Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

Kua kite koe, e Ihowa, i te he i mahia ki ahau: mau e whakarite taku whakawa.

Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

Kua kite koe i to ratou mauahara katoa, i o ratou whakaaro katoa moku.

Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

Kua rongo koe ki ta ratou tawai, e Ihowa, ki o ratou whakaaro katoa moku;

Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

Ki nga ngutu o te hunga i whakatika mai ki ahau, ki ta ratou tikanga moku, a pau noa te ra.

mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

Tirohia mai to ratou nohoanga iho, to ratou whakatikanga ake; ko ahau te waiatatia nei e ratou.

Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

Hoatu he utu ki a ratou, e Ihowa, kia rite ki te mahi a o ratou ringa.

Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

Hoatu ki a ratou he ngakau pakeke, tau kanga ki a ratou.

Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

Whaia ratou i runga i te riri, whakangaromia atu ratou i raro i nga rangi o Ihowa.

Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.