Job 4

Katahi a Eripata Temani ka oho, ka mea,

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

Ki te anga matou ki te korero ki a koe, e pouri ranei koe? otira e taea e wai te pehi te kupu?

Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

Nana, he tokomaha i whakaakona e koe: nau hoki i whakakaha nga ringa kahakore.

Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

Ara ana i au kupu te tangata e hinga ana; nau hoki i kaha ai nga turi kua piko.

dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

Inaianei kua tae mai ki a koe, a e hemo ana koe: e pa ana ki a koe, ohorere ana koe.

Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

He taka ianei kei tou wehi ki te Atua he okiokinga whakaaro mou? Kei te tapatahi o ou huarahi he tumanakohanga mou?

Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

Maharatia ra, ko wai o nga tangata harakore i huna? I ngaro ranei ki hea te hunga tika?

Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

Ko taku hoki tenei i kite ai, ko te hunga e parau ana i te he, e rua ana i te raruraru, ko ia ra ano ta ratou e kokoti ai.

Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

Huna ana ratou e te ha o te Atua, moti iho ratou i te hau o tona riri.

De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

Ko te hamama o te raiona, ko te reo o te raiona tutu, ko nga niho o nga kuao raiona, whati ana.

Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

Ngaro ana te raiona katua i te kore kai, a marara noa atu nga kuao a te raiona.

Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

Na i kawea pukutia mai he korero ki ahau, a kapohia ana e toku taringa he komuhumuhu.

Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

I nga whakaaroaronga, no nga kite o te po, i te mea ka au iho te moe a te tangata,

under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

Ka pa te wehi ki ahau, me te ihiihi, a wiri ana oku wheua katoa.

Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

Na ka tika atu he wairua i toku aroaro, tutu ana nga huruhuru o toku kikokiko.

Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

Tu ana ia, otiia kihai ahau i mohio ki tona mata; he ahua te mea i toku aroaro: tu puku ana; na ka rongo ahau i te reo e ki ana,

Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

He nui atu ranei te tika o te tangata i to te Atua? He nui atu ranei i to tona Kaihanga to ma o te tangata?

Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

Nana, kahore rawa ia e whakawhirinaki ki ana pononga; a ki tana, he he kei ana anahera.

Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

Tera atu to te hunga e noho ana i roto i nga whare uku, he puehu to ratou turanga; mongamonga kau ratou i te aroaro o te purehurehu.

hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

I waenganui o te ata, o te ahiahi, ka whakangaromia ratou; huna ana ratou ake tonu atu, te ai tetahi hei whakaaro atu.

Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

Kahore ranei to ratou taura here teneti i motuhia i roto i a ratou? Mate ana ratou, kahore hoki he matauranga.

Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.