Job 20

Katahi ka whakautua e Topara Naamati; i mea ia,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Na kona oku whakaaro i whakahoki kupu ake ai i roto i ahau; na reira ano ahau i hohoro ai.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
Kua rongo ahau i te whakahe moku, e pa ai te whakama ki ahau, a na te wairua o toku ngakau mahara te kupu whakahoki ki ahau.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Kahore ranei koe i mohio ki tenei i mua noa atu, i te wa ra ano i whakanohoia ai te tangata ki runga ki te whenua;
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
He poto te wa e whakamanamana ai te tangata kino, a ko te hari o te tangata atuakore he wheriko kau?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
Ahakoa eke noa tona nui ki nga rangi, a pa atu tona mahunga ki nga kapua;
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Ka memeha atu ano ia a ake ake, ka pera ano me tona paru: ko te hunga kua kite i a ia, ka mea, Kei hea ia?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
Ka rere atu ia ano he moemoea, e kore ano hoki e kitea: ae ka aia atu ia, ano he rekanga kanohi no te po.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Ko te kanohi i kite i a ia e kore e kite ano; a heoi ano tirohanga a tona wahi ki a ia.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
E whakamanawareka ana tamariki i nga rawakore, ma ona ringa ano e whakahoki ona rawa.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
E ki ana ona wheua i te tamarikitanga; engari ka takoto tahi me ia i roto i te puehu.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Ahakoa reka te kino i roto i tona mangai, ahakoa huna e ia i raro i tona arero;
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
Ahakoa manawapatia noatia e ia, a kahore e mahue i a ia, heoi pupuri tonu i roto i tona mangai;
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
Otira ka puta ke tana kai i roto i ona whekau, ko te au o nga ahipi i roto i a ia.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
I horomia e ia te taonga, ka ruakina mai ano e ia; ma te Atua e akiri mai i roto i tona kopu.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
Ka ngotea e ia te huware whakamate o nga ahipi; ka mate ano ia i te arero o te waipera.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
E kore ia e kite i nga awa, i nga wai rere o te honi, o te pata.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Ko tana i uaua ai ka whakahokia e ia, e kore ano e horomia; ko tana utu ka rite ki ona taonga; e kore ano e koa ki reira.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
Nana hoki i tukino nga rawakore, whakarerea iho; murua ana e ia he whare, a e kore e hanga ano e ia.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
I te mea kahore ia i kite i te tatutanga i roto i a ia, e kore ano etahi o nga mea e matea nuitia ana e ia e mau ki a ia.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
Kahore tetahi mea i toe i kore te horomia e ia; no reira e kore tetahi mea pai ona e mau tonu.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
I a ia e whiwhi nui nei i te rawa, e rawakore ano ia; ka tae mai ki a ia nga ringa katoa o te hunga kei roto i te mata.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
I a ia ka mea ki te whakaki i tona kopu, ka maka mai e te Atua te kaha o tona riri ki runga ki a ia, a ka ringihia iho ki a ia, i a ia ano e kai ana.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
Ka rere atu ia i te patu rino, ka tu ia i te kopere parahi, puta pu.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
E unuhia ana, kua puta mai i roto i te tinana, ina, puta mai ana te mata wheriko i roto i tona au: kua tau nga wehi ki a ia.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
Ko te pouri katoa kei te takoto mai mo ana taonga: ka kainga ia e te ahi, kihai i puhia e te tangata; ma reira e pau ai te toenga i roto i tona teneti.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Ka whakakitea mai tona he e nga rangi ka whakatika mai ano te whenua ki a ia.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Ko nga hua o tona whare ka riro: ka rere, ano he wai, ona mea i te ra e riri ai ia.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
Ko ta te Atua wahi tenei ma te tangata kino, ko te taonga tupu i kiia e te Atua mona.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.