Psalms 80

Give ear, O Shepherd of Israel, thou that leadest Joseph like a flock; thou that dwellest between the cherubims, shine forth.

Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.

Before Ephraim and Benjamin and Manasseh stir up thy strength, and come and save us.

Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

Turn us again, O God, and cause thy face to shine; and we shall be saved.

Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

O LORD God of hosts, how long wilt thou be angry against the prayer of thy people?

Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

Thou feedest them with the bread of tears; and givest them tears to drink in great measure.

Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

Thou makest us a strife unto our neighbours: and our enemies laugh among themselves.

Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

Turn us again, O God of hosts, and cause thy face to shine; and we shall be saved.

Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

Thou hast brought a vine out of Egypt: thou hast cast out the heathen, and planted it.

Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

Thou preparedst room before it, and didst cause it to take deep root, and it filled the land.

Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

The hills were covered with the shadow of it, and the boughs thereof were like the goodly cedars.

Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.

Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

Why hast thou then broken down her hedges, so that all they which pass by the way do pluck her?

Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

The boar out of the wood doth waste it, and the wild beast of the field doth devour it.

Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

Return, we beseech thee, O God of hosts: look down from heaven, and behold, and visit this vine;

Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch that thou madest strong for thyself.

Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

It is burned with fire, it is cut down: they perish at the rebuke of thy countenance.

og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

Let thy hand be upon the man of thy right hand, upon the son of man whom thou madest strong for thyself.

Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

So will not we go back from thee: quicken us, and we will call upon thy name.

La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

Turn us again, O LORD God of hosts, cause thy face to shine; and we shall be saved.

så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!