Luke 14

And it came to pass, as he went into the house of one of the chief Pharisees to eat bread on the sabbath day, that they watched him.

Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

And, behold, there was a certain man before him which had the dropsy.

se, da var der en vattersottig mann like for ham.

And Jesus answering spake unto the lawyers and Pharisees, saying, Is it lawful to heal on the sabbath day?

Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

And they held their peace. And he took him, and healed him, and let him go;

Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

And answered them, saying, Which of you shall have an ass or an ox fallen into a pit, and will not straightway pull him out on the sabbath day?

Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

And they could not answer him again to these things.

Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

And he put forth a parable to those which were bidden, when he marked how they chose out the chief rooms; saying unto them,

Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

When thou art bidden of any man to a wedding, sit not down in the highest room; lest a more honourable man than thou be bidden of him;

Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

And he that bade thee and him come and say to thee, Give this man place; and thou begin with shame to take the lowest room.

og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

But when thou art bidden, go and sit down in the lowest room; that when he that bade thee cometh, he may say unto thee, Friend, go up higher: then shalt thou have worship in the presence of them that sit at meat with thee.

Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

For whosoever exalteth himself shall be abased; and he that humbleth himself shall be exalted.

for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

Then said he also to him that bade him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, neither thy kinsmen, nor thy rich neighbours; lest they also bid thee again, and a recompence be made thee.

Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:

Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

And thou shalt be blessed; for they cannot recompense thee: for thou shalt be recompensed at the resurrection of the just.

så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

And when one of them that sat at meat with him heard these things, he said unto him, Blessed is he that shall eat bread in the kingdom of God.

Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

Then said he unto him, A certain man made a great supper, and bade many:

Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

And sent his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for all things are now ready.

og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

And they all with one consent began to make excuse. The first said unto him, I have bought a piece of ground, and I must needs go and see it: I pray thee have me excused.

Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

And another said, I have bought five yoke of oxen, and I go to prove them: I pray thee have me excused.

Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

And another said, I have married a wife, and therefore I cannot come.

Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.

Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

And the servant said, Lord, it is done as thou hast commanded, and yet there is room.

Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.

Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

For I say unto you, That none of those men which were bidden shall taste of my supper.

For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

And there went great multitudes with him: and he turned, and said unto them,

Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

If any man come to me, and hate not his father, and mother, and wife, and children, and brethren, and sisters, yea, and his own life also, he cannot be my disciple.

Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

And whosoever doth not bear his cross, and come after me, cannot be my disciple.

Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

For which of you, intending to build a tower, sitteth not down first, and counteth the cost, whether he have sufficient to finish it?

For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

Lest haply, after he hath laid the foundation, and is not able to finish it, all that behold it begin to mock him,

forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

Saying, This man began to build, and was not able to finish.

Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

Or what king, going to make war against another king, sitteth not down first, and consulteth whether he be able with ten thousand to meet him that cometh against him with twenty thousand?

Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

Or else, while the other is yet a great way off, he sendeth an ambassage, and desireth conditions of peace.

Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

So likewise, whosoever he be of you that forsaketh not all that he hath, he cannot be my disciple.

Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

Salt is good: but if the salt have lost his savour, wherewith shall it be seasoned?

Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

It is neither fit for the land, nor yet for the dunghill; but men cast it out. He that hath ears to hear, let him hear.

Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!