Psalms 77

Az éneklőmesternek, Jedutunnak; Aszáfé, zsoltár.
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.
Szavamat Istenhez *emelem* és kiáltok; szavamat Istenhez *emelem,* hogy figyelmezzen reám.
Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
Nyomorúságom idején az Urat keresem; kezem feltartom éjjel szünetlenül; lelkem nem akar vigasztalást bevenni.
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
Istenről emlékezem és sóhajtok; róla gondolkodom, de elepedt az én lelkem. Szela.
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.
Szemeimet ébren tartod; hánykolódom, de nem szólhatok.
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Elmélkedem a régi napokról, a hajdankor éveiről.
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
Megemlékezem éjjel az én énekeimről; szívemben elgondolkodom és azt kutatja lelkem:
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
Avagy mindörökké elvet-é az Úr? és nem lesz-é többé jóakaró?
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
Avagy végképen elfogyott-é az ő kegyelme? vagy megszűnik-é igérete nemzedékről nemzedékre?
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
Avagy elfelejtkezett-é könyörülni Isten? avagy elzárta-é haragjában az ő irgalmát? Szela.
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.
És mondám: Ez az én betegségem, hogy a Fölségesnek jobbja megváltozott.
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Megemlékezem az Úrnak cselekedeteiről, sőt megemlékezem hajdani csodáidról;
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
És elmélkedem minden cselekedetedről, és tetteidről gondolkozom.
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
Oh Isten, a te utad szentséges; kicsoda olyan nagy Isten, mint az Isten?
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
Te vagy az Isten, a ki csodát mívelsz; megmutattad a népek között a te hatalmadat.
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Megváltottad népedet karoddal a Jákób és a József fiait. Szela.
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.
Láttak téged a vizek, oh Isten, láttak téged a vizek és megfélemlének; a mélységek is megrázkódának.
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
A felhők vizet ömlesztének; megzendülének a fellegek, és a te nyílaid széllyel futkostanak.
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
Mennydörgésed zúgott a forgószélben; villámlásaid megvilágosították a mindenséget; megrázkódott és megindult a föld.
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
Utad a tengeren volt és ösvényed a nagy vizeken; és nyomaid nem látszottak meg. * (Psalms 77:21) Vezetted mint nyájat, a te népedet, Mózesnek és Áronnak kezével. *
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.