Psalms 73

Aszáf zsoltára. Bizony jó Izráelhez az Isten, azokhoz, a kik tiszta szívűek.
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
De én?! Már-már meghanyatlottak lábaim; és kis híjja, hogy lépteim el nem iszamodtak.
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
Mert irígykedtem a kevélyekre, látván a gonoszok jó szerencséjét.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
Mert halálukig nincsenek kínjaik, és az ő erejök állandó.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
A halandók nyomorúságában nincs részök, és az emberekkel nem ostoroztatnak.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
Ezért nyakuknak ékessége kevélység, ruha gyanánt erőszak borítja őket.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
A kövérség miatt kinn ülnek az ő szemeik, elméjök gondolatjai csaponganak.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Gúnyolódnak és gonoszságot szólnak; elnyomásról beszélnek fennhéjázással.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
Az égre tátogatják szájokat, és nyelvök eljárja a földet.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
Azért fordul az ő népe ide, hogy tele *pohár* vizet szürcsölnek;
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
És mondják: Mint tudhatná ezt az Isten, s van-é a Magasságosban értelem?
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
Ímé, ezek gonoszok, és örök biztonságban vagyont gyűjtenek!
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Bizony hiába tartottam én tisztán szívemet, és mostam ártatlanságban kezeimet;
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Mert nyomorgattatom minden napon, és ostoroztatom minden reggel!
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
Ha azt mondom: Ilyen módon szólok: Ímé, a te fiaid nemzedékét árulom el.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
Gondolkodom, hogy ezt megérthessem; de nehéz dolog ez szemeimben.
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
Mígnem bemenék az Isten szent helyébe: megértém azoknak sorsát.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Bizony síkos földön helyezted el őket; pusztaságokra vetetted ki őket.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Mind elpusztulnak egy szempillantásban! Elvesznek, elenyésznek a rettegéstől.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
Mint álmot, ha felserkenünk: te Uram, ha felserkensz, *úgy *veted meg képöket.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
Hogyha keseregne szívem, és háborognának veséim:
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
Akkor balgatag és tudatlan volnék én, oktalan állat volnék te irántad.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
De én mindenkor veled vagyok, te fogod az én jobb kezemet.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Tanácsoddal igazgatsz engem, és azután dicsőségbe fogadsz be engem.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Kicsodám van az egekben? Náladnál egyébben nem gyönyörködöm e földön!
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Ha elfogyatkozik is testem és szívem: szívemnek kősziklája és az én örökségem te vagy, oh Isten, mindörökké!
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Mert ímé, a kik eltávoznak tőled, elvesznek; mind kiirtod azokat, a kik elhajolnak tőled.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
De én? Isten közelsége oly igen jó nékem. Az Úr Istenben vetem reménységemet, hogy hirdessem minden te cselekedetedet.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.