Psalms 50

Asáf zsoltára. Az Istenek Istene, az Úr szól, és hívja a földet a nap keltétől lenyugtáig.
En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
A Sionról, a melynek szépsége tökéletes, fényeskedik Isten.
Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Eljön a mi Istenünk és nem hallgat; emésztő tűz van előtte, s körülte erős forgószél.
Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
Hívja az egeket onnan felül, és a földet, hogy megítélje népét:
Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
Gyűjtsétek elém kegyeseimet, a kik áldozattal erősítik szövetségemet!
Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
És az egek kijelentik az ő igazságát, mert az Isten biró. Szela.
Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.
Hallgass én népem, hadd szóljak! Te Izráel, hadd tegyek bizonyságot rólad; Isten vagyok én, a te Istened.
Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
Nem feddlek én téged áldozataidért, és hogy égőáldozataid szüntelen előttem vannak.
Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
*De* nem fogadhatok el tulkot a te házadból, vagy bakokat a te aklaidból;
Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
Mert enyém az erdőnek minden vadja, a barmok az ezernyi hegyeken.
For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
Ismerem a hegyeknek minden szárnyasát, és a mező állatai *tudva vannak* nálam.
Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
Ha megéhezném, nem mondanám meg néked, mert enyém e világ és ennek mindene.
Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
Avagy eszem-é én a bikák húsát, és a bakoknak vérét iszom-é?
Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Hálával áldozzál az Istennek, és teljesítsd a felségesnek fogadásidat!
Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
És hívj segítségül engem a nyomorúság idején, én megszabadítlak téged és te dicsőítesz engem.
og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
A gonosznak pedig ezt mondja Isten: Miért beszélsz te rendeléseimről, és veszed szádra az én szövetségemet?
Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
Hiszen te gyűlölöd a fenyítést, és hátad mögé veted rendelésimet!
Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
Ha lopót látsz, mellé adod magad, és ha paráznákat, társalkodol velök.
Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
A szádat gonoszságra tátod, és a nyelved csalárdságot sző.
Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
Leülsz és felebarátodra beszélsz, anyád fiát is megszidalmazod.
Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Ezeket teszed és én hallgassak? Azt gondolod, olyan vagyok, mint te? Megfeddelek téged, és elédbe sorozom *azokat.*
Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
Értsétek meg ezt, ti Istent felejtők, hogy el ne ragadjalak menthetetlenül:
Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
A ki hálával áldozik, az dicsőít engem, és a ki az útra vigyáz, annak mutatom meg Istennek szabadítását.
Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.