Psalms 11

Az éneklőmesternek; Dávidé. Az Úrban bízom; hogy mondhatjátok az én lelkemnek: fuss a ti hegyetekre, mint a madár?!
Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
Mert ímé, a gonoszok megvonják az íjat, ráillesztették nyilokat az idegre, hogy a sötétségben az igazszívűekre lövöldözzenek.
For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
Mikor a fundamentomok is elrontattak, mit cselekedett az igaz?
Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
Az Úr az ő szent templomában, az Úr trónja az egekben; az ő szemei látják, szemöldökei megpróbálják az emberek fiait.
Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
Az Úr az igazat megpróbálja, a gonoszt pedig, az álnokság kedvelőjét, gyűlöli az ő lelke.
Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
Hálókat hullat a gonoszokra; tűz, kénkő és égető szél az ő osztályrészök!
Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
Mert az Úr igaz; igazságot szeret, az igazak látják az ő orczáját.
For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.