Job 40

Ekkor szóla az Úr Jóbnak a forgószélből, és monda:
Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
Nosza! övezd fel, mint férfi, derekadat; én kérdezlek, te pedig taníts engem!
Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
Avagy semmivé teheted-é te az én igazságomat; kárhoztathatsz-é te engem azért, hogy te igaz légy?
Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
És van-é ugyanolyan karod, mint az Istennek, mennydörgő hangon szólasz- é, mint ő?
Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
Ékesítsd csak fel magadat fénynyel és méltósággal, ruházd fel magadat dicsőséggel és fenséggel!
Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
Öntsd ki haragodnak tüzét, és láss meg minden kevélyt és alázd meg őket!
La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
Láss meg minden kevélyt és törd meg őket, és a gonoszokat az ő helyükön tipord le!
Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
Rejtsd el őket együvé a porba, orczájukat kösd be mélységes sötéttel:
Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
Akkor én is dicsőítlek, hogy megtartott téged a te jobbkezed!
Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
Nézd csak a behemótot, a melyet én teremtettem, a miként téged is, fűvel él, mint az ökör!
Se på Behemot, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.
Nézd csak az erejét az ő ágyékában, és az ő erősségét hasának izmaiban!
Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
Kiegyenesíti farkát, mint valami czédrust, lágyékának inai egymásba fonódnak.
Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
Csontjai érczcsövek, lábszárai, mint a vasrudak.
Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
Az Isten alkotásainak remeke ez, az ő teremtője adta meg néki fegyverét.
Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd.
Mert füvet teremnek számára a hegyek, és a mező minden vadja ott játszadozik.
Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
Lótuszfák alatt heverész, a nádak és mocsarak búvóhelyein.
Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
Befedezi őt a lótuszfák árnyéka, *és* körülveszik őt a folyami fűzfák.
Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
Ha árad is a folyó, nem siet; bizton van, ha szájához a Jordán csapna is.
Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
Megfoghatják-é őt szemei láttára, vagy átfúrhatják-é az orrát tőrökkel?!
Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker? Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene? Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner? Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen! Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.