Job 34

És szóla Elihu, és monda:
Og Elihu tok atter til orde og sa:
Halljátok meg bölcsek az én szavaimat, és ti tudósok hajtsátok hozzám füleiteket!
Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
Mert a fül próbálja meg a szót, mint az íny kóstolja meg az ételt.
Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
Keressük csak magunk az igazságot, értsük meg magunk között, mi a jó?
La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
Mert Jób azt mondá: Igaz vagyok, de Isten megtagadja igazságomat.
Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
Igazságom ellenére kell hazugnak lennem; halálos nyíl *talált* hibám nélkül!
tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
Melyik ember olyan, mint Jób, a ki iszsza a csúfolást, mint a vizet.
Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
És egy társaságban forog a gonosztevőkkel, és az istentelen emberekkel jár!
og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
Mert azt mondja: Nem használ az az embernek, ha Istennel békességben él.
For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
Azért, ti tudós emberek, hallgassatok meg engem! Távol legyen Istentől a gonoszság, és a Mindenhatótól az álnokság!
Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
Sőt inkább, a mint cselekszik az ember, úgy fizet néki, és kiki az ő útja szerint találja meg, a mit keres.
Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
Bizonyára az Isten nem cselekszik gonoszságot, a Mindenható el nem ferdíti az igazságot!
Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
Kicsoda bízta reá a földet és ki rendezte az egész világot?
Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
Ha csak ő magára volna gondja, lelkét és lehellését magához vonná:
Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
Elhervadna együtt minden test és az ember visszatérne a porba.
da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
Ha tehát van eszed, halld meg ezt, *és* a te füledet hajtsd az én beszédeimnek szavára!
Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
Vajjon, a ki gyűlöli az igazságot, kormányozhat-é? Avagy az ellenállhatatlan igazat kárhoztathatod-é?
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
A ki azt mondja a királynak: Te semmirevaló! És a főembereknek: Te gonosztevő!
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
A ki nem nézi a fejedelmek személyét és a gazdagot a szegénynek fölibe nem helyezteti; mert mindnyájan az ő kezének munkája.
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
Egy pillanat alatt meghalnak; éjfélkor felriadnak a népek és elenyésznek, a hatalmas *is* eltűnik kéz nélkül!
I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
Mert ő szemmel tartja mindenkinek útját, és minden lépését jól látja.
For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
Nincs setétség és nincs a halálnak árnyéka, a hova elrejtőzhessék a gonosztevő;
det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
Mert nem sokáig kell szemmel tartania az embert, hogy az Isten elé kerüljön ítéletre!
Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
Megrontja a hatalmasokat vizsgálat nélkül, és másokat állít helyökbe.
Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
Ekképen felismeri cselekedeteiket, és éjjel is ellenök fordul és szétmorzsoltatnak.
Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
Gonosztevők gyanánt tapodja meg őket olyan helyen, a hol látják.
Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
A kik azért távoztak el, és azért nem gondoltak egyetlen útjával sem,
for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
Hogy a szegény kiáltását hozzájok juttatja, és ő a nyomorultak kiáltását meghallja.
forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
Ha ő nyugalmat ád, ki kárhoztatja őt? Ha elrejti arczát, ki láthatja meg azt? Akár nép elől, akár ember elől egyaránt;
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
Hogy képmutató ember ne uralkodjék, és ne legyen tőre a népnek.
forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
Bizony az Istenhez így való szólani: Elszenvedem, nem leszek rossz többé;
For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
A mit át nem látok, arra te taníts meg engemet; ha gonoszságot cselekedtem, többet nem teszem!
det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
Avagy te szerinted fizessen-é *csak azért,* mert ezt megveted, *és* hogy te szabd meg és nem én? Nos, mit tudsz? Mondd!
Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
Az okos emberek azt mondják majd nékem, és a bölcs férfiú, a ki reám hallgat:
Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
Jób tudatlanul szól, és szavai megfontolás nélkül valók.
Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
Óh, bárcsak megpróbáltatnék Jób mind végiglen, a miért úgy felel, mint az álnok emberek!
Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
Mert vétkét gonoszsággal tetézi, csapkod közöttünk, és Isten ellen szószátyárkodik.
For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.