Psalms 77

Pou chèf sanba yo. Pou Jedoutoun. Se yon sòm Asaf.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.

Mwen rele byen fò nan pye Bondye. Wi, mwen rele nan pye Bondye, li koute mwen.

Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

Lè mwen nan tray, mwen lapriyè nan pye Seyè a. Tout lannwit m'ap lapriyè san rete, mwen pa ka jwenn konsolasyon.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

Mwen chonje Bondye, m'ap plenn! M'ap kalkile, mwen santi m' dekouraje!

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

Ou fè m' rete je klè, mwen sitèlman boulvèse, mwen pa ka pale.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

M'ap chonje tan lontan, wi, m'ap chonje lanne pase anwo yo.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

Mwen pase nwit ap repase chante yo, m'ap kalkile anpil nan kè m', m'ap egzaminen, m'ap di:

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

Eske Seyè a voye m' jete nèt? Eske li p'ap janm kontan avè m' ankò?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Eske Bondye pa gen bon kè ankò? Eske li p'ap kenbe pawòl li ankò?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Eske Bondye bliye gen pitye? Eske lè li ankòlè li pa pran priyè?

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

Apre sa mwen di: Men sak fè m' pi mal ankò! Gen lè Bondye ki anwo nan syèl la pa menm jan an ankò?

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Seyè, m'a rakonte gwo bagay ou te fè yo, paske mwen chonje bèl mèvèy ou te fè nan tan lontan.

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

M'ap kalkile tout sa ou te fè yo, m'ap egzaminen tout gwo bagay estwòdenè ou te fè yo!

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

Tout sa ou fè, Bondye, se bagay apa! Nan tout bondye yo, nanpwen ki gen pouvwa tankou ou!

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Ou se Bondye ki fè mèvèy. Ou fè nasyon yo wè pouvwa ou.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Avèk fòs ponyèt ou ou te delivre pèp ou a, pitit pitit Jakòb yo ak pitit pitit Jozèf yo.

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

Lè dlo yo wè ou, Bondye, dlo yo soti pè. Lè dlo yo wè ou, fon lanmè yo pran tranble.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

Nwaj yo pran vide gwo lapli, kout loraj pran woule nan nwaj yo, kout zèklè fè yanyan nan tout syèl la.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Bri loraj la pran woule nan syèl la. Kout zèklè klere toupatou. Tè a soti pè, li pran tranble.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Ou louvri yon chemen pou ou nan mitan lanmè a. Ou pase nan mitan gwo lanmè fon fon an. Men pesonn pa ka wè mak pye kote ou pase. Ou pran Moyiz ak Arawon, ou fè yo mennen pèp ou a tankou yon bann mouton y'ap mennen.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.