Job 3

Bout pou bout, Jòb louvri bouch li, li pran madichonnen jou l' te fèt la.

Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.

Li di konsa:

Job tok til orde og sa:

-Se pou Bondye efase jou m' te fèt la. Se pou l' efase jou lannwit m' te konmanse devlope nan vant manman m' lan.

Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!

Fè jou sa a tounen fènwa, Bondye! Kote ou chita anwo a, pa janm chonje jou sa a ankò. Pa janm kite limyè solèy klere l'.

Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!

Se pou fènwa anvayi jou sa a. Se pou nwaj kouvri l' nèt. Se pou lonbraj lanmò bouche l' nèt.

Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!

Jou lannwit sa a, se pou fènwa pran l' pou li nèt. Se pou l' disparèt nèt nan lanne a pou yo pa janm konte l' nan almanak ankò.

Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!

Se pou jou lannwit sa a fè cheve nan tèt moun kanpe, pou yo pa tande pèsonn ap ri!

Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!

Se pou chòche yo bay jou lannwit sa a madichon, yo menm ki konn ki jan pou yo eksite levyatan an!

Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!

Pa kite gwo zetwal devanjou a klere jou sa a. Pa janm fè bajou kase pou li, pou l' pa janm wè solèy leve.

Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -

Paske li pa t' enpoze m' soti nan vant manman m', li pa t' egzante m' tout soufrans sa yo.

fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.

Poukisa mwen pa t' mouri depi nan vant manman m'? Poukisa mwen pa t' tou mouri nan pasaj kite sa?

Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?

Poukisa mwen te jwenn yon manman ki pran m' sou jenou li epi ki ban m' tete?

Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?

Si m' te mouri, atò konsa mwen pa ta nan tout lapenn sa a. Mwen ta kouche yon kote ap dòmi ak kè poze,

For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -

ansanm ak wa yo ak gwo chèf yo, ki fè bati gwo tonm pou yo nan mitan dezè.

sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,

Mwen ta kouche ap dòmi ansanm ak chèf ki te gen kay yo plen lò ak ajan.

eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;

Ou ankò, mwen ta tankou yon timoun ki fèt anvan tèm, tankou timoun ki fèt tou mouri.

eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.

Kote yo ye anba tè a, mechan yo sispann bay kò yo mouvman. Anba tè a, sa ki bouke travay ap poze kò yo.

Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.

Anba tè a, tout prizonye gen kè poze. Yo p'ap tande vwa majò prizon an nan zòrèy yo.

Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.

Anba tè a, se menm bagay pou grannèg kou malere. Ata esklav pa gen mèt ankò!

Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.

Poukisa, Bondye, ou kite moun ki nan mizè ap viv? Poukisa ou bay moun ki nan gwo lapenn lavi?

Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,

Y'ap tann lanmò konsa. Men, lanmò pa vini! Yo ta pito lanmò pase nenpòt gwo richès!

dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,

Yo pa gen kè kontan toutotan yo pa mouri, toutotan yo pa ale anba tè.

dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -

Yo pa konn sa pou yo fè. Bondye sènen yo kote yo pase.

til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?

Mwen pa ka manje. Se plenn m'ap plenn. M'ap soufri, dlo nan je m' tankou larivyè k'ap koule.

For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.

Sa m' pè rive m' lan, se li k'ap rive m'. Sa m' pa ta vle wè a, se li ki tonbe sou mwen.

For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.

Kè m' pa poze. Tèt mwen pa la. Mwen pa ka dòmi. Se soti nan ka tonbe nan ka.

Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.