Psalms 80

Asaphin Psalmi, kultasesta kukkaisesta, edelläveisaajalle. Kuules, Israelin paimen, joka saatat Josephin niinkuin lampaat: ilmoita sinus, joka istut Kerubimin päällä.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.
Herätä voimas, sinä joka Ephraimin, Benjaminin ja Manassen edessä olet, ja tule meidän avuksemme.
Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
Jumala, käännä meitä, ja anna kasvos paistaa, niin me tulemme autetuksi.
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
Herra Jumala Zebaot, kuinka kauvan sinä vihastut kansas rukouksiin?
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Sinä ruokit heitä kyyneleiden leivällä, ja juotat heitä suurella mitalla, täynnä kyyneleitä,
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
Sinä olet meidät pannut riidaksi läsnäasuvaisillemme; ja meidän vihollisemme pilkkaavat meitä.
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
Jumala Zebaot, käännä meitä, ja anna kasvos paistaa, niin me autetuksi tulemme.
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
Sinä toit viinapuun Egyptistä, olet pakanat karkoittanut ulos, ja sen istuttanut.
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Sinä perkasit tien hänen eteensä, ja annoit hänen hyvästi juurtua, niin että se täytti maan.
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
Vuoret ovat sen varjolla peitetyt, ja hänen oksillansa Jumalan sedripuut.
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
Sinä levitit hänen oksansa hamaan mereen asti, ja hänen haaransa hamaan virran tykö.
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
Miksis siis särjit hänen aitansa, että sitä kaikki ohitsekäyvät repivät.
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
Metsäsika on sen kaivanut ylös, ja metsän pedot sen syövät.
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
Jumala Zebaot, käännä siis sinuas, katso alas taivaasta ja näe, ja etsi sitä viinapuuta,
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
Ja pidä se kiintiänä, jonka sinun oikia kätes on istuttanut, (ihmisen) pojan tähden, jonka sinulles lujasti valinnut olet.
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
Se on poltettu tulella ja revitty: sinun uhkauksestas he ovat hukkuneet.
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
Sinun kätes varjelkoon oikian kätes kansan, ja ihmisen pojan, jonka sinulles lujasti valinnut olet.
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
Niin emme sinusta luovu: suo meidän elää, niin me sinun nimeäs avuksi huudamme.
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
Herra Jumala Zebaot, käännä meitä: anna kasvos paistaa, niin me autetuksi tulemme.
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!