Psalms 130

Veisu korkeimmassa Kuorissa. Syvyydessä minä huudan sinua, Herra.
En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Herra, kuule minun ääneni: vaarinottakaan korvas rukousteni äänestä.
Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Jos sinä, Herra, soimaat syntiä: Herra, kuka siis pysyy?
Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
Sillä sinun tykönäs on anteeksi antamus, että sinua peljättäisiin.
For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Minä odotan Herraa: sieluni odottaa, ja minä toivon hänen sanansa päälle.
Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
Sieluni vartioitsee Herraa huomenvartiosta toiseen huomenvartioon asti.
Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
Israel toivokaan Herran päälle; sillä Herralla on armo, ja runsas lunastus hänellä.
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Ja hän lunastaa Israelin kaikista synneistänsä.
og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.