Psalms 122

Davidin veisu korkeimmassa Kuorissa. Minä iloitsen niistä, jotka minulle sanovat: että me menemme Herran huoneeseen,
En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
Ja että meidän jalkamme pitää seisoman sinun porteissas, Jerusalem.
Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
Jerusalem on rakennettu kaupungiksi, johon on tuleminen kokoon,
Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
Että sukukunnat astuisivat sinne ylös, Herran sukukunnat, Israelille todistukseksi, kiittämään Herran nimeä.
hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
Sillä siellä ovat istuimet rakennetut tuomittaa, Davidin huoneen istuimet.
For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
Toivottakaat Jerusalemille rauhaa: he menestyköön, jotka sinua rakastavat!
Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
Rauha olkoon sinun muureis sisällä, ja onni sinun huoneissas!
Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
Minun veljieni ja ystäväini tähden minä toivotan nyt sinulle rauhaa!
For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
Herran meidän Jumalamme huoneen tähden etsin minä sinun parastas.
For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.