Psalms 90

خداوندا، تو همیشه پناهگاه ما بوده‌ای.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
پیش از آن که کوهها را بیافرینی و زمین و جهان را به وجود آوری، از ازل خدا بوده‌ای و تا ابد خدا خواهی بود.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
تو آدمیان را به خاک برمی‌گردانی و می‌گویی: «ای فرزندان آدم به خاک بازگردید.»
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
هزاران سال در نظر تو مانند یک روز است، مانند دیروز که گذشته است و مانند پاسی از شب.
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
تو ما را مانند توفان از جا می‌کنی، زندگی ما مانند یک خواب است، مثل گیاهی که صبحگاهان می‌روید،
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
صبحگاهان می‌روید و شب هنگام از بین می‌رود.
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
با غضب تو از بین می‌رویم و خشم تو ما را به وحشت می‌اندازد.
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
گناهان ما را در حضور خود گذاشته‌ای و خطاهای پنهانی ما نزد تو آشکار است.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
غضب تو عمر ما را کوتاه می‌سازد و مانند خیالی به آن خاتمه می‌دهد.
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
دوران عمر ما هفتاد سال است و یا اگر قویتر باشیم، ممکن است هشتاد سال زندگی کنیم، امّا همهٔ دوران زندگی ما آمیخته با رنج و زحمت است و بزودی به سر می‌رسد و فنا می‌شویم.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
چه کسی می‌تواند میزان خشم تو را بداند؟ چه کسی می‌‌داند که از غضب تو چقدر باید ترسید؟
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
به ما تعلیم بده تا بدانیم که دوران عمر ما چقدر کوتاه است، تا شاید عاقل شویم.
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
خداوندا، خشم تو چقدر طول خواهد کشید؟ بر بندگان خود رحم فرما.
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
صبحگاهان دلهای ما را از محبّت پایدار خود لبریز گردان تا عمر خود را با سرود و شادی به سر بریم.
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
به اندازهٔ روزهایی كه غم نصیب ما کردی، اکنون ما را شادمان ساز.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
تا بندگانت کارهای عجیب تو را مشاهده کنند و فرزندان ما قدرت عظیم تو را ببینند.
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
رحمت و لطف تو، ای خدای ما، نصیب ما باد و خدا ما را در تمام كارهایمان برکت دهد!
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!