Psalms 144

خداوند را که پشتیبان من است سپاس باد! او مرا برای میدان جنگ تعلیم می‌دهد.
Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
او پشت و پناه من است، او سپر و نجات‌دهندهٔ من است، به او توکّل دارم و او مردم را تحت فرمان من خواهد آورد.
min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
خداوندا، انسان چیست که تو به او توجّه داری؟ و بنی‌آدم کیست که او را به‌خاطر آوری؟
Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
او مانند سایه درگذر است و عمرش بیش از یک نفس نیست.
Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
ای خداوند، آسمان را بگشا و پایین بیا. کوهها را لمس کن تا از آنها دود برخیزد.
Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
رعد و برق را بفرست و دشمنان خود را پراکنده کن و با تیرهای خود آنها را تار و مار گردان.
La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
دست خود را از عالم بالا دراز کن و مرا از عمق آبها، و از دست این بیگانگان نجات بده.
Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
حرفهای آنان دروغ است و قسم دروغ می‌خورند.
de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
خداوندا، برای تو سرودی تازه می‌خوانم و با بربط ده تار می‌سرایم.
Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
پادشاهان را به پیروزی می‌رسانی و بنده‌ات، داوود را آزاد می‌سازی.
du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
خداوندا، مرا از دست دشمن ظالم برهان و از چنگ بیگانگان که سخنانشان سراسر دروغ است، نجات بده.
Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
پسران ما در جوانی، همچون نهالان، برومند و قد بلند گردند، دختران ما، چون ستونهای تراشیدهٔ کاخ پادشاهان باشند،
forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
انبارهای ما، پُر از محصولات گوناگون، و گوسفندان ما در صحرا هزاران برّه بزایند.
forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
گاوهای ما، بدون از دست دادن گوساله‌ای، بارور و کثیر شوند. در کوچه‌های ما صدای هیچ غم و ناله‌ای نباشد.
at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
خوشا به حال ملّتی که از این برکات بهره‌مند گردند و خوشا به حال قومی که خداوند، خدای ایشان است.
Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.