Psalms 130

خداوندا، از شدّت غم و اندوه به درگاه تو فریاد می‌کنم.
En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
خداوندا، فریاد مرا بشنو و به دعای من توجّه فرما.
Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
خداوندا، اگر گناهان ما را به یاد آوری، چه کسی تبرئه خواهد شد؟
Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
امّا تو، خدای بخشنده هستی و ما باید به تو احترام بگذاریم.
For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
من بی‌صبرانه منتظر کمک از جانب خداوند هستم، زیرا به وعدهٔ او اعتماد دارم.
Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
من بیشتر از نگهبانانی که منتظر طلوع صبح هستند، در انتظار خداوند می‌باشم.
Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
ای اسرائیل، بر خداوند توکّل کن، زیرا از روی محبّت پایدارش همیشه مایل است که شما را نجات بخشد.
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
او قوم خود، اسرائیل را از تمام گناهانشان نجات می‏بخشد.
og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.