Job 28

نقره از معدن استخراج می‌شود و طلا را در کوره تصفیه می‌کنند.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
آهن را از زمین به دست می‌آورند و مس را از ذوب کردن سنگها.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
مردم در اعماق تاریکی جستجو می‌کنند و برای سنگهای معدنی تا دورترین نقطهٔ زمین به جستجو می‌پردازند.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
فراتر از جایی که کسی زندگی کند یا پای بشری به آنجا رسیده باشد و از طنابها خود را آویزان کرده به درون می‌روند.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
سطح زمین خوراک به بار می‌آورد، درحالی‌که در زیر هستهٔ همین زمین، آتش مذاب نهفته است.
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
سنگهای زمین دارای یاقوت و خاک آن دارای طلا می‌باشد.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
نه پرندگان شکاری راه آن معادن را می‌دانند و نه لاشخورها در بالای آنها پرواز کرده‌اند.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
شیر و حیوان درندهٔ دیگری در آن جاها قدم نزده‌ است.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
امّا مردم، سنگ خارا را می‌شکنند و کوهها را از بیخ می‌کنند،
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
صخره‌‌ها را می‌شکافند و سنگهای نفیس به دست می‌آورند.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
سرچشمهٔ دریاها را می‌کاوند و چیزهای نهفته را بیرون می‌آورند.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
امّا حکمت را در کجا می‌توان یافت و دانش در کجا پیدا می‌شود؟
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
انسان فانی راه آن را نمی‌داند و در دنیای زندگان پیدا نمی‌شود.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
اعماق اقیانوس‌ها می‌گویند که حکمت پیش ما نیست و در اینجا پیدا نمی‌شود.
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
حکمت را نمی‌توان با طلا خرید و ارزش آن بیشتر از نقره است،
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
گرانبهاتر است از طلا و جواهرات نفیس.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
طلا و الماس را نمی‌توان با حکمت برابر کرد و با جواهر و طلای نفیس مبادله نمی‌شود.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
ارزش حکمت بمراتب بالاتر از مرجان و بلور و گرانتر از لعل است.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
یاقوت کبود و طلای خالص را نمی‌توان با حکمت مقایسه کرد.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
پس حکمت را از کجا می‌توان به دست آورد و منشأ دانش کجاست؟
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
حکمت از نظر تمام موجودات زنده پوشیده است و حتّی پرندگان هوا نیز آن را نمی‌بینند.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
مرگ و نیستی ادّعا می‌کنند که فقط شایعه‌ای از آن شنیده‌اند.
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
تنها خدا راه حکمت را می‌شناسد و می‌داند آن را در کجا می‌توان یافت.
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
زیرا هیچ گوشهٔ زمین از او پوشیده نیست، و هر چیزی را که در زیر آسمان است می‌بیند.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
خدا، به باد قدرت وزیدن می‌دهد و حدود و اندازهٔ دریاها را تعیین می‌کند.
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
به باران فرمان می‌دهد که در کجا ببارد و برق و صاعقه در کدام مسیر تولید شوند.
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
پس او می‌داند که حکمت در کجاست. او آن را امتحان کرد، ارزش آن را دیده تأیید فرمود.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
آنگاه به بشر گفت: «به یقین بدانید که ترس از خداوند، حکمت واقعی و پرهیزکردن از شرارت، دانش حقیقی است.»
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.